Victoriafallene er en foss som dannes av elven Zambezi. Fossen heter Mosi-oa-Tunya på lokalspråket Lozi, og betyr røyken som tordner. Høyeste fall er 108 meter. Fossen er på sitt største ved regntidens slutt i mars/april. Fossen ligger på grensen mellom landene Zambia og Zimbabwe. Den første europeer som så fossen var oppdagelsesreisende David Livingstone i 1855, han kalte den opp etter Storbritannias dronning Victoria.
Victoriafallene er Zambias og Zimbabwes største turistattraksjon. De fleste turistene kommer med fly fra Harare eller Bulawayo, men på grunn av den vanskelige politiske situasjonen i Zimababwe, kommer flere og flere med fly direkte til den Internasjonale flyplassen i Livingstone i Zambia. Det har vært populært for de mer velstående turistene å benytte luksuspregede Rovos Rail til å reise mellom Sør-Afrika og Victoriafallene, men i flere av tilfellene har det vært vanskelig med togframføringen i Zimbabwe og fly har blitt brukt gjennom Zimbabwe.
På begge sider av grensen er det nasjonalparker. Begge er relativ små. Mosi-oa-Tunya National Park på Zambisk side er 66 km2 og Victoria Falls National Park på Zimbabwisk side er 23 km2.
En svært liten del av Victoriafallene brukes til produksjon av strøm. Zambias første vannkraftverk ble åpnet i Livingstone i 1936, og leverer 8MW. På zambisk side er det tre kraftverk som tilsammen kan levere 106MW. Kraftverkene er av typen run-of-river, det vil si at de ikke trenger noen demning, men tar vannet direkte fra elva, de påvirker ikke fallene og er heller ikke synlig for den vanlige turist. Det er under planegging flere kraftverk lenger nedover Zambezi elva (Batoka-utbyggingen).
