Pompidou-senteret for kunst og kultur (fransk: Le Centre National d'Art et de Culture Georges Pompidou) er en kunstinstitusjon og et berømt byggverk i Paris, oppkalt etter tidligere president Georges Pompidou.
Bygget er tegna av arkitektene Renzo Piano og Richard Rogers, og sto ferdig i 1977. Arkitektene ville bryte radikalt med det innelukka preget som tradisjonelle kunstinstitusjoner ofte har. De løste oppgaven ved å sløyfe fasadekledning og legge bærende konstruksjoner og tekniske installasjoner åpent utapå fasaden. Ventilasjonsanlegget er malt blått, vannrør er grønne, heiser er røde og elektriske kabler gule.
Bygget vakte sterke reaksjoner da det ble reist - noen karakteriserte det som «et oljeraffineri midt i sentrum» - men i åras løp har kritikken stilna.
De tre nederste etasjene rommer et offentlig bibliotek med en særlig stor samling av periodika, plater og filmer. Musée National d'Art Moderne holder til i fjerde og femte etasje, og i toppetasjen er det skiftende utstillinger. IRCAM i nabobygget er organisatorisk knytta til senteret.
