Vorontsovpalasset (russisk: Воронцо́вский дворе́ц) er et palass i barokk arkitektur som ligger på en stor parsell mellom Sadovajagaten og Fontankaelven i Sankt Petersburg i Russland.
Palasset har 50 rom, og ble bygd av Francesco Bartolomeo Rastrelli for greve Mikhail Illarionovitsj Vorontsov, keiserinne Elisabeth av Russlands kansler, i slekt med henne på morssiden. Det meget kostbare palasset ble bygd på åtte år, fra 1749. Etter at han niese Elisabeth falt i unåde ble Vorontsov utestengt fra hofflivet, og solgte sin hovedresidens til kronen.
Paul I av Russland ga det til den russiske gren av Malteserordenen, som han var stormester for. En annen italiensk arkitekt som virket i Russland, Giacomo Quarenghi, ble da bedt om å moderneisere palasset. Årene 1798 til 1800 fikk Quarenghi innpasset et katolsk kapell, for å kunne imøtekomme de landflyktige franske aristokrater som bodde i den russiske hovedstad ved århundreskiftet.
Siden 1810 har Vorontsovpalasset huset en rekke ledende militære skoler, blant annet det berømte Pasjekorpset (1810-1918) og Suvorov militærskole (fra 1955). Palasset er avgrenset mot Sadovajagaten med et forseggjort smijernsgjerde og er adskilt fra Fontanka-bredden av en stor have. Maltsererordenens kapell ble renovert i 2003, og blir benyttet for orgelresitativer.