Tynemouth Castle er en nordengelsk festning som ligger på et berglendt odde kjent som Pen Bal Crag og med utsikt over Tynemouth Pier. Festningstårene med vollgraver, vakthus og borgtårn er kombinert med ruinene av benediktinerkloster hvor de tidligste kongene i Northumbria ble gravlagt. Våpenskjoldet til landsbyen Tynemouth har blant annet tre kroner for å markere tradisjonen at klosteret har gravene til tre konger.
Svært lite er kjent om det tidligste historien til stedet. Noen romerske steiner har blitt funnet her, men det er intet endelig bevis for at stedet var benyttet av romerne. Klosteret ble grunnlagt tidlig på 600-tallet, kanskje av Edwin av Northumbria som var konge av Northumbria fra 616 til 633.
I 651 ble Oswine, konge av Deira, myrdet av soldatene til kong Oswiu av Bernicia, og etterpå ble liket hans fraktet til Tynemouth for gravleggelse. Han ble senere helgenforklart som Sankt Oswine og hans gravsted ble en helligdom som pilegrimer valfartet til. Han var den første av de tre kongene som ble gravlagt ved Tynemouth.
I 792 ble Osred, som hadde vært konge av Northumbria fra 789 til 790 og deretter avsatt, myrdet. Han ble også gravlagt ved Tynemouth Priory. Osred ble den andre av de tre kongene som ble gravlagt ved Tynemouth.
I år 800 ble Tynemouth Priory angrepet og plyndret av danske vikinger. Det førte til at munkene i ettertid forsterket forsterkningen tilstrekkelig nok til å hindre danskene da de angrep klosteret på nytt i 832. Imidlertid ble både kirken og klosteret ødelagt da danskene lyktes med sitt angrep i 865. På samme tiden hadde nonnene fra St Hilda kommet til Tynemouth for beskyttelse og de ble etter sigende massakrert. Klosteret ble igjen angrepet og plyndret av danskene i 870 og endelig ødelagt av danskene i 875. Den lille sognekirken St Mary er det eneste som ble igjen.
Jarl Toste Godwinson gjorde Tynemouth til sin festning i løpet av regimet til Edvard Bekjenneren. Ved den tiden hadde klosteret blitt forlat og gravstedet til Sankt Oswine hadde blitt glemt. I henhold legenden hadde Sankt Oswine opptrådt i en visjon hos Edmund, en novise, som levde der som en eremitt. Helgenen viste Edmund hvor hans lik lå og slik ble hans grav gjenoppdaget i 1065. Toste ble drept da han kjempet på nordmennenes side i slaget ved Stamford bru mot sin bror Harald Godwinson i 1066 og det ble derfor ikke noe av planene å etablere klosteret på nytt.
I 1074 innvilget Waltheof II av Northumbria, den siste av de angelsaksiske jarlene, kirken til munkene ved Jarrow sammen med levningene til Sankt Oswine som da ble overført dit for en tid.
I 1090 besluttet Robert de Mowbray, jarl av Northumberland, å etablere klosteret på nytt, men var selv i strid med William de St-Calais, biskop av Durham, og plasserte derfor klosteret under overhøyhet av klosteret i St Albans som sendte munker i 1090 for å kolonisere den nye etableringen. Da abbeden av St Albans besøkte stedet i 1093 ble han møtt av prior og klosterforstander Thurgot av Durham som fikk forhindret at Durham fikk overherredømme.
I 1093 angrep Malcolm III, skottenes konge, England, men ble drept i Alnwick av Robert de Mowbray. Malcolms lik ble begravd ved Tynemouth Priory for en tid, men det er antatt han ble flyttet og gravlagt på nytt ved Dunfermline Abbey i Skottland. I 1095 tok Robert de Mowbray flyktninger inn i Tynemouth Castle etter at han hadde gjort opprør mot Vilhelm Rufus, Englands konge. Vilhelm beleiret festningen og erobret den etter to måneder. Robert de Mowbray flyktet til Bamburgh Castle, men kom etter en tid tilbake til Tynemouth Castle. Festningen ble erobret på nytt og Mowbray ble dratt derifra og ble satt i fengsel for resten av sitt liv.
I 1110 ble en ny kirke fullført ved stedet.
Det er antatt at på den tiden da Robert Mowbray ble tatt til fange i 1095 besto festningen av festningsvoller av jord og med en palisade og pæleverk av trestokker. I 1296 fikk klosterforstanderen kongelig tillatelse til omgi klosteret med steinvegger, noe han også fikk utført. I 1390 ble et vakthus og porttårn konstruert mot landsiden av festningen. Mye av gjenstår fortsatt av klosterstrukturen foruten festningens vakthus og vegger som var 975 m lange.
I 1538 ble klosteret ved Tynemouth oppløst av Robert Blakeney, den siste klosterforstanderen ved Tynemouth. På den tiden, bortsett fra prioren, var det femten munker og tre noviser ved stedet. Klosteret og de tilknyttede landområdene be overtatt av kronen, kong Henrik VIII, som ga det bort til sir Thomas Hilton. Klosterbygningene ble revet ned, kun kirken og priors hus ble stående igjen. Festningen forble derimot i kongens eie. Festningen var fødestedet til Henry Percy, 9. jarl av Northumberland, i 1564 i løpet av den tid da hans far, den 8. jarl, var vokter av festningen.
Kirken forble i bruk som en sognekirke fram til 1668 da en ny kirke ble bygget i nærheten. Ruinene av kirken kan fortsatt bli sett. Under disse er den et lite kapell (5,5 m ganger 3,6 m), kalt «Sankt Marias bedekammer» eller «Percy-kapellet». Dets bemerkelsesverdige dekorasjoner er blant annet et malt tak med tallrike våpenskjold og andre symboler, glassmalerier i sidevinduene og et lite rosevindu i østveggen over alteret.
I 1775 ble et fyrtårn reist ved odden innenfor festningen av stein som ble tatt fra klosteret som hjelp for skip som kom til elven Tyne. Fyret forble i virksomhet helt til 1895 da det ble erstattet av et nytt fyrtårn, St Mary's, ved Whitley Bay, og til slutt revet ned.
Mot slutten av 1800-tallet ble festningen benyttet som brakker hvor flere nye bygninger ble lagt til. Mange av disse ble fjernet etter en brann i 1936. Festningen spilte en rolle i løpet av den andre verdenskrigen da den ble benyttet som en del av kystforsvaret som dekket munningen til elven Tyne. Stedet er i dag bevart av English Heritage, den britisk etat med ansvar for å bevare og administrere historiske monumenter i England og for administrasjon av bygningsvern. Stedet er åpent for allmennheten ved en billett som inkluderer vaktrommet og arsenalet hvor besøkende kan se hvordan krigsmateriell og ammunisjon ble trygt håndtert og beskyttet.
Selv om odden i sin tid var fullstendig dekket av murer og tår har de nordlige og østlige steinmurene falt i sjøen og det meste av sørmurene har blitt revet ned. Den vestlige murene og vakthuset er derimot fortsatt i god forfatning.
I nyere tid har stedet fått nye moderne bygninger tilknyttet den britiske kystvakten, HM Coastguard.
