Tsjernobyl Kjernekraftverk (Ukrainsk: Державне спецiалiзоване пiдприємство «Чорнобильська АЕС», russisk: ернобыльская АЭС) er et nedstengt kjernekraftverk i nærheten av byen Pripyat i Ukraina, ca. 18 km nordvest for byen Tsjernobyl, ca. 16 km fra grensen mellom Ukraina og Hviterussland, og ca. 110 km nord for Kiev. Kraftverket er mest kjent for ulykken som skjedde 26. april 1986, da reaktor nr. 4 ble overopphetet, og det oppstod en eksplosjon, med etterfølgende branner, og store radioaktive utslipp. På grunn av stort behov for elektrisk kraft var kraftverket i drift helt frem til desember 2000. Selv om kraftverket i dag er nedstengt, er det fremdeles folk som jobber ved de resterende tre reaktorene. Disse inneholder radioaktivt brensel, og må overvåkes kontinuerlig.
Koordinater: 51°23′22.39″ N 30°05′56.93″ Ø
Tsjernobyl kjernekraftverk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tsjernobyl kjernekraftverk Den ødelagte reaktor nr. 4, innkapslet i sarkofagen. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Beliggenhet | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tsjernobyl kjernekraftverk Kraftverket ligger ca. 18 km nordvest for byen Tsjernobyl, ca. 16 km fra grensen mellom Ukraina og Hviterussland, og ca. 110 km nord for Kiev |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
51°23′22.39″ N 30°05′56.93″ Ø</td></tr> | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sted | Pripyat</td></tr> | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Land | Ukraina Ukraina</td></tr> | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Grunnleggende forhold</td></tr> | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ferdigstillt | Nr. 1 - 1977 Nr. 2 - 1978 Nr. 3 - 1981 Nr. 4 - 1983</td></tr> |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Satt i kommersiell drift | Nr. 1 - 1978 Nr. 2 - 1979 Nr. 3 - 1982 Nr. 4 - 1984</td></tr> |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Stengt ned | Nr. 4 - 1986 Nr. 2 - 1991 Nr. 1 - 1996 Nr. 3 - 2000</td></tr> |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Reaktorer</td></tr> | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Reaktortype | RBMK-1000</td></tr> | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Aktive | Ingen</td></tr> | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nedstengte | Fire stk + to stanset under bygging</td></tr> |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Under konstruksjon | Ingen</td></tr> | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Planlagte | Ingen</td></tr> | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kapasitet</td></tr> | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Snittproduksjon over 5 år | 0 MW</td></tr> | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Total produksjon | 0 MW</td></tr>
</table> Tsjernobyl Kjernekraftverk (Ukrainsk: Державне спецiалiзоване пiдприємство «Чорнобильська АЕС», russisk: ернобыльская АЭС) er et nedstengt kjernekraftverk i nærheten av byen Pripyat i Ukraina, ca. 18 km nordvest for byen Tsjernobyl, ca. 16 km fra grensen mellom Ukraina og Hviterussland, og ca. 110 km nord for Kiev. Kraftverket er mest kjent for ulykken som skjedde 26. april 1986, da reaktor nr. 4 ble overopphetet, og det oppstod en eksplosjon, med etterfølgende branner, og store radioaktive utslipp. På grunn av stort behov for elektrisk kraft var kraftverket i drift helt frem til desember 2000. Selv om kraftverket i dag er nedstengt, er det fremdeles folk som jobber ved de resterende tre reaktorene. Disse inneholder radioaktivt brensel, og må overvåkes kontinuerlig. ByggingenV.I. Lenin Kjernekraftverk (russisk: Чернобыльская АЭС им. В.И.Ленина) som det var kjent som under sovjettiden, bestod av fire reaktorer av typen RBMK-1000, hver med en kapasitet til å produsere 1000 MW med elektrisk kraft (3.2 GW med termisk kraft). Byggingen av kraftverket og byen Pripyat, som skulle huse arbeidere og deres familier, begynte med reaktor nr. 1 i 1970. Dette var det tredje kjernekraftverket i Sovjetunionen med reaktorer av typen RBMK (etter Leningrad kjernekraftverk og Kursk kjernekraftverk), og det første kjernekraftverket på Ukrainsk jord noensinne. Reaktor nr. 1 stod ferdigstilt i 1977, og ble etterfulgt av nr. 2 i 1978, nr. 3 i 1981 og nr. 4 i 1983. Ytterligere to reaktorer (nr. 5 og 6), hver med en produksjonskapasitet på 1000 MW, var under bygging da ulykken inntraff.<ref name="WNN">Шаблон:Kilde www</ref> Reaktor nr. 5 var nesten ferdig på ulykkestidspunktet, og var planlagt satt i drift høsten 1986. Etter ulykken har denne reaktoren blitt forlatt, og man kan i dag se at bygningskranene fortsatt står der. Strukturen for reaktor nr. 1 og 2 ved kraftverket var veldig ulik fra reaktor nr. 3 og 4, på den måten at de hadde et mer robust system for lokalisering av ulykker. Kontrollrommene for reaktor nr. 3 og 4 lå ved siden av reaktorene, uten noen ekstra betong- eller stålvegg. Men kontrollrommene for reaktor nr. 1 og 2 lå bak reaktorene, med en tykk betongvegg mellom de to. Det har i ettertid blitt hevded at dersom den samme ulykken hadde skjedd ved reaktor nr. 1 eller 2, ville den ha holdt seg mer innenfor bygningen, og at taket på reaktoren kunne ha blitt reparert etter ulykken, istedet for å bygge en sarkofag. Alle reaktorene ved kraftverket var av typen RBMK-1000, lettvannskjølt og grafittmoderert, en sovjetisk type atomreaktor som kun ble brukt i Sovjetunionen, og aldri eksportert. Disse reaktorene er hovedsakelig designet for å lage plutonium for atomvåpen, med elektrisk kraft som et biprodukt. Grafitten brukes som en moderator for å bremse nøytronene under en fisjon. Disse modellene blir regnet som verdens farligste blant annet på grunn av brannfaren i grafitten og fordi de mangler en sikkerhetsinneslutning rundt reaktoren som kan hindre utslipp ved en ulykke.<ref name="NU">Шаблон:Kilde www</ref> Under ulykken i 1986 ble temperaturen så høy at grafitten smeltet fast og tok fyr. Ulykker1982I 1982 oppstod det en delvis kjernefysisk nedsmelting i reaktor nr. 1. I henhold til Sovjetunionens hemmelighetspolicy, ble ikke ulykken gjort kjent før flere år senere. Reaktoren ble reparert og satt tilbake i drift etter et par måneder. 1986Reaktor nr. 4 innebygd i sarkofagen Utdypende artikkel: Tsjernobylulykken 26. april 1986 oppstod det problemer i reaktor nr. 4, som førte til ulykken som siden har blitt omtalt som den verste ulykken innen kjernekraft og radioaktive utslipp. Som et resultat av denne ulykken ble reaktor nr. 4 fullstendig ødelagt, og har siden da, vært innkapslet i en sarkofag for å forhindre ytterligere utslipp av radioaktivitet. Befolkningen i de nærliggende områdene ble evakuert. Store områder i Europa ble berørt av ulykken, men økningen av radiaktiv eksponering utenfor Ukraina, Hviterussland og Russland er «sammenlignbar med en årlig dose med naturlig radiaktivitet, og er derfor av lite radiologisk betydning», i følge United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR).<ref>Шаблон:Kilde www</ref> 1991I 1991 oppstod det en brann i turbinen i reaktor nr. 2 under en planlagt nedstenging. Brannen førte til store skader på reaktorens bygning. Det ble da bestemt at reaktor nr. 2 ikke skulle settes tilbake i drift, på grunn av de omfattende skadene. AvviklingFra 1991 satte vestlige land press på Ukraina, for å få de til å stenge ned kjernekraftverket. Etter brannen i reaktor nr. 2, ble det bestemt at kraftverket skulle tas ut av drift i to etapper. Den ene av de to operative reaktorene skulle tas ut av drift i løpet av 1996, og den andre skulle tas ut av drift i løpet av år 2000. Det ble bestemt at reaktor nr. 1 skulle tas ut av drift først, av to årsaker; den første at det var den eldste reaktoren, og den andre at det var blitt investert så mye arbeid og penger i å bygge reaktor nr. 3 at det ville være uøkonomisk å stenge den ned så tidlig. Reaktor nr. 3 var den siste operative reaktoren ved Tsjernobyl kjernekraftverk. For å imøtekomme fristen med nedstenging i løpet av år 2000, ble reaktoren stengt ned den 15. desember 2000, under en offisiell seremoni med Ukrainas president Leonid Kutsjma til stede i kontrollrommet. Ca. kl. 13:17 (UTC+3), ble knappen for å stenge ned reaktoren trykket inn, og løpet av sekunder sluttet kraftverket å levere elektrisk energi. Nedstengingen gikk som planlagt. Selv om den siste reaktoren er stengt ned, fortsetter folk å jobbe ved kraftverket frem til reaktor nr. 1, 2 og 3 er fullstendig demontert, noe som er ventet å ta flere år. Den første delen av demonteringen er fjerning av høyt radioaktivt brensel, som er plassert i dype dammer av vann, for kjøling. Men, dagens lagringområder for dette er ikke egnet for langtidslagring, og de som finnes på området har ikke kapasitet nok til å lagre alt avfallet fra reaktor nr. 1, 2 og 3. Et nytt område for lagring av avfall er planlagt bygd. Dette området vil benytte seg av tørr lagringsteknologi, og ha den nødvendige kapasiteten.<ref name="Holtec">Шаблон:Kilde www</ref> Fjerning av utstyr som ikke er forurenset har begynt ved reaktor nr. 1, og er ventet å være ferdig innen 2020-22. Restene av reaktor nr. 4 vil fortsatt være radioaktive en lang periode. Isotopen som stod for det meste av den eksterene dosen av gammastråling er cesiumisotopen Cs-137, som har en halveringstid på ca. 30 år. Dersom det ikke blir gjort ytterligere arbeideid med å redusere foruruensingen, vil det ta 300 år før nivået på gammastrålingen i området er i nærheten av naturlig nivå. Men, mens de fleste av alfapartiklene har lengre levetid, vil jorden og mange flater i og rundt kraftverket ble forurenset av transurane grunnstoffer som plutonium og americium, som har en mye lengre halveringstid. Det er planlagt at reaktorbygningene skal demonteres så snart det er radiologisk sikkert å gjøre det. Ny sarkofagDen 17. september 2007 ble det kunngjort at en ny sarkofag av stål skulle bli bygd, for å erstatte den eksisterende sarkofagen som ble bygd under hastverk for å hindre radioaktive utslipp rett etter ulykken. Prosjektet, som er finansiert av et internasjonalt fond, styrt av European Bank for Reconstruction and Development, vil bli designet og bygd av det franskledede firmaet Novarka, som inkluderer firmaene Bouygues og Vinci. Novarka skal bygge en stor bueformet konstruksjon av stål, 190 m bred og 200 m lang for å dekke den gamle sarkofagen av betong, som er i bruk i dag. Det er ventet at det vil ta et år å designe den nye bygningen, og ytterligere to år å bygge den. Prosjektet er ventet å koste 1.4 milliarder USD<ref>Шаблон:Kilde www</ref> (ca. 8.9 milliarder NOK). En separat avtale har også blit inngått med det amerikanske firmaet Holtec International om å bygge et lagringsområde, innenfor sikkerhetssonen, for radioaktivt avfall som har blitt produsert ved Tsjernobyl kjernekraftverk. Tekniske data
Se også
ReferanserEksterne lenker
Kategori:Kjernekraftverk i Ukraina Kategori:Ukraina Kategori:Kjernekraftverk med RBMK-reaktorer ar:مفاعل تشرنوبل az:Çernobıl AES da:Tjernobyl-atomkraftværket
de:Kernkraftwerk Tschernobyl et:Tšornobõli tuumaelektrijaam
el:Πυρηνικός Σταθμός Παραγωγής Ενέργειας του Τσερνόμπιλ
en:Chernobyl Nuclear Power Plant es:Central nuclear de Chernóbil
eo:Nuklea centralo de Ĉernobilo fr:Centrale nucléaire de Tchernobyl
ko:체르노빌 원자력 발전소 id:Pembangkit Listrik Tenaga Nuklir Chernobyl
lt:Černobylio atominė elektrinė hu:Csernobili atomerőmű
nl:Kerncentrale Tsjernobyl ja:チェルノブイリ原子力発電所 pl:Elektrownia jądrowa
w Czarnobylu pt:Usina Nuclear de Chernobyl ru:Чернобыльская АЭС
sk:Černobyľská atómová elektráreň V. I. Lenina fi:Tšernobylin
ydinvoimalaitos sv:Tjernobyls kärnkraftverk uk:Чорнобильська атомна
електростанція |