Tsarskoje Selo (russisk: Царское Село; IPA: [ˈtsarskəɪ sʲɪˈlo] ( lytter); "Tsarens landsby) var byen hvor de tidligere russiske keiserlige familier hadde sin sommerresidens. Den ligger sør for sentrum av St. Petersburg. Den er nå en del av byen Pushkin og Verdensarvsteder «Saint Petersburg and Related Groups of Monuments». Under Sovjet-tiden var den kjent som Detskoje Selo.
I det 17. århundre tilhørte eiendommene en svensk adelsfamilie. Dens opprinnelige finske navn oversettes vanligvis som «en høyere plass». På den andre siden har Max Vasmer sagt at navnet komer fra finske navn for øy «sari»: "«Saaren kyla»" = «Landsbyøya». I alle fall, det finske navnet ble på 1700-tallet uttalt på russisk som «Sarskoye Selo», (dvs. «den kongelige landsbyen»").
I 1708 ga Katarina I i gave. Hun grunnla Blagoveschensksy (Annunciation) kirken i 1724, og endret navnet på stedet til Blagoveschenskoye, men dette ble ikke stånde og gikk raskt ut av bruk.
Det var Catherine I som begynte å utvikle stedet til en kongelig sommerresidens. Hennes datter, Keiserinne Elizabeth og hennes arkitekt, Bartolomeo Rastrelli var i stor grad ansvarlig for byggingen av Chaherine Palce. Senere utvidet Keiserinne Katarina II av Russland og hennes arkitekt, Charles Cameron palasset som nå er kjent som Cameron Gallery. For tiden er det to keiserlige palass: det barokkeKatarinapalasset med de tilstøtende Catherine Park og det neoklassiske Aleksanderpalasset med den tilstøtende Alexander Park. Caherine Palace ligger omgitt av en fransk hage og en engelsk park med slike bygg fra 1700-tallet som det nederlandske Admiralty Pagoda, Chesme-søylen, Rumyantsev-obelisken og Marble Bridge. Alexander Park har flere kinesiske bygg, spesielt den Kinesiske landsbyen.
På slutten av det 18. århundre ble Tsarskoye Selo et populært sted som sommerresidens for adelen. Vaktene kom fra regimenter som var stasjonert sør for Tsarskoye Selo hvor Katarina den store grunnla på 1770-tallet byen Sofia (hennes eget tyske navn er Sophie). Den fem-velvede nyklassisistiske Ascension-katedralen var tegnet av den skotske arkitekten Charles Cameron. Den er det viktigste monument i dette området.
En av de første, muligens første skole i Russland, Royal Forestry School ble grunnlag i Tsarskoye Selo i 1803, og den ble flyttet til St. Petersburg i 1811 som Imperial Forestry Institute. I 1808 ble Sofia og Tsarskoye Selo slått sammen og ble til en by.
I 1811 åpnet Alexander I det berømte Ly ved siden av Katarina-Palasset. Blant de første studentene som ble uteksaminert i 1817 var Aleksandr Pushkin og Alexander Gorchakov. Den litterære tradisjon fortsatte ved Tsarskoye Selo og ble videreført i det 20. århundre av slike kjente poeter som Anna Akhmatova og Innokenty Annensky.
Byen undslapp det 19. århundre industrialisering, selv om det var mellom Tsarskoye Selo og St. Petersburg at den første russiske jernbanen ble bygget i 1837 Tsarskoye Selo Railway. Den ble også kjent for sin sterke radiostasjon som ble byget her i 1917. I løpet av våren 1917 ble Keiser Nicholas II holdt i arrest i sitt favorittbosted, Alexander Palace.
I 1918 ble Tsarskoye Selo (Tsarens landsby) omdøpt av Bolsjevikene i Detskoye Selo (Children's Village) og i 1937 ble det omdøpt igjen til Pushkin, og gor å minne om dikterens dikterens død hundre år tidligere
Den 17. september 1941 okkuperte Tyskerne Pushkin, ødela og plyndret mange historiske monumenter, bygninger og andre kulturelle gjenstander, inkldusive det berømte Amber Room. Den Røde Armé frigjorde byen den 24. januar 1944. Etter krigen begynte gjenoppbyggingen av Tsarskoye Selo's mange rom i Catherine Palace som nå er restaurert, men mye arbeid på den staselig kirke og Alexander Palace, gjenstår og er fortsatt under arbeid. Aleksanderpalasset|Alexander Palace|Visning av corps de logis fra cour d år.]]