Tarxien-templene (Maltesisk uttale: [ˈtarʃi.ɛn]) er et arkeologiske kompleks i Tarxien, Malta. De dateres til ca 3150 f.Kr. siden det ble akseptert som et UNESCO World Heritage Site i 1980 sammen med de andre megalittiske templer på Malta
Tarxien-templene består av tre separate, men sammenhengene tempelbyggninger Hovedinngangen er en rekonstruksjon som daterer seg til 1956 da hele området ble restaurert. På samme tid ble mange av de dekorerte steinplater funnet og flyttet innendørs i Vallettas arkeologiske museum. Det første templet som er blitt datert til ca 3100 f. Kr., og er det mest kunstferdig dekorerte av templene i Malta. Midt-tempelet dateres til ca 3000 f.Kr. og er unike i at de, i motsetning til resten av de maltesiske templene, har tre par apser i sentrum i stedet for de vanlige to. Øst-tempelet er datert til rundt 3100 f.Kr. Restene av et tempel, et mindre og eldre dateres til 3250 f.Kr. er godt synlig og ligger litt lenger mot øst.
Av spesiell interesse i templet området er de rike og intrikate steinarbeider som viser husdyr skåret i relieff, altere, og skjermer dekorert i med spiralmønstre og andre mønstre. Steihuggernes dyktighet gjenspeiles i den tykke veggen mellom Sør-og Sentral-templet som viser et relieff av en okse og en plog.
De store steinblokkene ble oppdaget i 1914 av lokale bønder under pløying. Etter en tilfeldig oppdagelse i nærheten av Tarxien hypogeum i 1913 forstod innehaveren av landet hvor templer var begravet at de store steiner som ble stadig traff plogen kunne være av arkeologisk verdi. Han kontaktet Nasjonalmuseets direktør, Sir Themistocles Zammit som begynte å grave selv på sin første inspeksjon av området. Her oppdaget han tempelets sentrum. Det var ikke lenge før Zammit fant seg selv stående på hva som syntes å være en apsis dannet av en halvsirkel av enorme hugget stein. I løpet av tre år fikk Zammit hjelp av lokale bønder og byfolk for en utgravning av et prosjekt av enestående omfang i Malta. I 1920 hadde Zammit identifisert og utført restaureringsarbeid av fem separate, men likevel sammenhengende templer, i alle fall fant han en bemerkelsesverdig samling av gjenstander, inkludert den berømte «Fat Lady» statue (en forestilling av en Mor-Gudinne eller et fruktbarhetsuttrykk), og flere unike eksempler på forhistorisk liv, herunder skip. Templene ble satt på en liste i 1925 over antikviteter. Videre utgravninger av templene ble gjennomført i mellomkrigstiden av Dr. J. G. Baldacchino.