Takht-i-Bahi (blir også kalt Takhtbai) er et buddhistisk klosterhelt -kompleks som kan dateres tilbake til det 1. århundre før Kristus. Klosteret blir regnet av arkeologer som spesielt representativt for hvordan typisk arkitektur fra buddhistiske klostre fra denne tiden ble bygd. Klosteret ble oppført på UNESCO sin verdsarvliste i 1980.
Takht betyr "trone" og bahi betyr "vann" eller "vår" på urdu. Kloster-omplekset ble kalt Takht-i-Bahi fordi det ble bygget på toppen av en ås om våren. Den ligger ca 15 kilometer fra Mardan i North-West Frontier Province i Pakistan. En liten befestet by som stammer fra omtrent den samme tiden ligger i nærheten av klosteret.
Den første moderne historiske referansen som ble gjort til disse ruinene av klosteret ble gjort rundt 1836 av den franske Offiseren General Court. Undersøkelsene og utgravningene på dette stedet startet så tidlig som i 1864. Klosteret gjennomgikk en større restaurering på 1920-tallet.