Stockholms stadshus er rådhuset i Sveriges hovedstad, Stockholm. Det ligger til Hantverkargatan på øya Kungsholmen i Mälaren. Stadshuset er tegna av arkitekt Ragnar Östberg. Det blei innvidd 23. juni 1923.
Det var i 1907 det blei vedtatt å bygge nytt rådhus i Stockholm. Det skulle ligge på plassen der Eldkvarn, ei dampdrevet kvern som brant ned 31. oktober 1878, hadde ligget. Etter en arkitektkonkurranse fikk Ragnar Östberg i oppdrag å tegne Stadshuset.
Det tok tolv år, fra 1911 til 1923, å bygge huset. Det gikk med nærmere en million handslåtte og sju millioner maskinslåtte teglstein, samt 18 600 000 biter forgylt mosaikk. Den mørkerøde teglsteinen (munktegel) kommer fra Lina tegelbruk utenfor Södertälje. Portene er lagd av svarteik fra Riksäpplet, et krigsskip som sank i 1676.
De norske arkitektene Georg Eliassen og Andreas Bjercke, som med sitt felles arkitektfirma satte et sterkt preg på norsk arkitektur i mellomkrigstida, var begge assistenter for Östberg på stadshusprosjektet.
Stockholm stadshus blei innvia midtsommerkvelden 23. juni 1923, på dagen 400 år etter at Gustav Vasa gjorde sitt inntog i Stockholm. Innvielsesstalene blei holdt av Verner von Heidenstam og Hjalmar Branting.
Dette prosjektet er blitt sammenlikna med bygginga av middelalderens katedraler, der de fremste blant landets håndverkere arbeidde med tradisjonell byggemetoder, side om side med kunstnere – og med arkitekt som en dirigent midt i det hele.
Stadshuset regnes som et av Sveriges fremste byggverk i nasjonalromantisk stil. Huset inneholder både kontorer, møtelokaler og festsaler.
Inspirert av italienske renessansepalass anla Östberg stadshuset rundt to «piazzaer», Borgargården og Blå hallen. Blå hallen er faktisk ikke blå. Opprinnelig mente Östberg å belegge veggene med blå puss, men da han så den vakre røde teglen, ombestemte han seg. Hallen er mest kjent som åsted for middagen i forbindelse med de årlige utdelingene av nobelprisene. Orgelet i Blå Hallen har 10 271 piper fordelt på 138 stemmer. Det er Skandinavias største orgel. I etasjen over ligger Gyllene Salen, som fått navn etter de drøyt 18 millioner gullmosaikkbitene som dekorerer veggene. Mosaikken har motiv fra Sveriges historie med blant annet Mälardrottningen, symbolet på Stockholm.
I Rådsalen møtes kommunestyret (kommunfullmäktige) i Stockholm hver tredje mandag. Møblene i denne salen er formgitt av Carl Malmsten.
Toppen av stadshuset voldte Östberg store vansker. Så seint som i 1919 var det usikkert hvordan tårnet skulle avsluttes. Lenge var det planen å sette opp en statue i toppen, men det var vanskelig å få den på plass. Den skulle heises opp gjennom en sjakt som løper fra bakken gjennom heile tårnet. Et forsøk blei gjort med en statue i full skala, men av lettere materiale, men konklusjonen var at prosjektet var ugjennomførbart.
Til slutt endte en opp med et gyllent tårnspir med tre kroner, det gamle symbolet på Sverige. Dermed skulle det vises at Stadshuset ikke bare var et Stockholms-anliggende, men at dette er ei bygning for heile riket.
Tårnet er 106 meter høyt. Det går heis til femte etasje, men en kan også gå 365 trappetrinn. Vel oppe har en ei strålende utsikt over hovedstaden. Kula som bærer de tre kronene, har en diameter på fira meter. Kronene sitter ca. åtte meter fra hverandre og er 2,2 meter breie.
Stadshuset ligger ved bredden av Mälaren. Mellom huset og sjøen ligger en liten park, Stadshusparken eller Stadshusträdgården, som er rikt utsmykka med skulpturer. Her finner vi blant annet Carl Eldhs tre marmorstatuer Dikteren, Poeten og Maleren. Disse viser hhv. August Strindberg, Gustaf Fröding og Ernst Josephson. Statuene, som kom på plass i 1923, vakte i samtida noe anstøt fordi figurene er nakne.
Andre Carl Eldh-verk i parken er bronseskulpturene Sangen og Dansen. Christian Eriksson har modellert et relieff av Carl Larsson. Han har også lag den ca. 20 meter høye søylen med Engelbrekt Engelbrektsson.
