Oslo Lufthavn (IATA: OSL, ICAO: ENGM) er en lufthavn som ligger på Gardermoen på grensen mellom Nannestad og Ullensaker kommuner i Akershus, 45 km nord for Oslo. Lufthavnen er Norges største, og ble åpnet den 8. oktober 1998. Den etterfulgte Oslo lufthavn, Fornebu som Norges hovedflyplass. Den er landets viktigste trafikknutepunkt for internasjonal trafikk til og fra Norge. I 2014 benyttet 24,2 millioner passasjerer Oslo Lufthavn, som dermed er nest størst i Norden, etter Københavns lufthavn.
Norwegian Air Shuttle og SAS har baser ved Oslo Lufthavn, i tillegg til at den er et viktig trafikknutepunkt for Widerøe. Disse, sammen med en rekke andre flyselskaper trafikkerer omtrent 30 innenriks- og 110 utenriksruter. Lufthavnens rutenett omfatter hovedsakelig europeiske destinasjoner, men det flys også direkteruter til enkelte asiatiske, nordafrikanske og nordamerikanske destinasjoner.
Oslo Lufthavn har to parallelle rullebaner som måler henholdsvis 3 600 m (01L/19R) og 2 950 m (01R/19L) og 71 flyoppstillingsplasser, hvorav 34 er tilknyttet jetbroer fra terminalen. Det sivile lufthavnsområdet med fasiliteter er eid av Oslo Lufthavn AS, et datterselskap eid 100% av Avinor. Gardermoen flystasjon utgjør den militære delen av lufthavnsområdet og opereres av Luftforsvaret.
Lufthavnen er i ferd med å utvides, da den nærmer seg kapasitetsgrensen. Blant prosjektene er en ny terminalpir, som etter planen skal stå klar i april 2017. Flyplassen blir totalt sett rundt dobbelt så stor i areal som dagens versjon.
Området lufthavnen ligger på i dag var opprinnelig en ekserserplass for kavaleriet, og militær virksomhet på Gardermoen kan spores helt tilbake til 1740. Den første flygningen fant sted i 1912, og ekserserplassen ble dermed omgjort til stasjon for militærflygninger. Det ble imidlertid ikke anlagt rullebaner med fast dekke før under tyskernes okkupasjon av landet. Luftwaffe beslagla Gardermoen under okkupasjonen, og anla to kryssende rullebaner i betong på 2 000 meter i tillegg til hangarfasiliteter. Ved krigens slutt tok Luftforsvaret over anlegget, og etablerte en forsvarsbase der. 335 skvadron har siden den gang vært stasjonert på Gardermoen, og opererer i dag derfra med Forsvarets transportfly.
I 1946 etablerte Braathens S.A.F.E. en teknisk base ved lufthavnen, som raskt ble nedlagt to år senere. Gardermoen fungerte imidlertid som Oslos sekundærlufthavn når Oslo lufthavn, Fornebu var stengt grunnet tåke, uvær og lignende. Mye av trafikken ble dessuten midlertidig flyttet til Gardermoen da man gikk i gang med å forlenge rullebanen på Fornebu mellom 1946 og 1952. Den ble også brukt som treningslufthavn for piloter – både i kommersiell og privat sammenheng.
Den virkelige starten på Gardermoens sivile flyoperasjoner kom dog som et resultat av Fornebus operative begrensninger grunnet nærhet til tett bebyggelse. Ettersom flytrafikken økte gjennom 1950- og 1960-tallet ble det problematisk å møte trafikkbehovet på den tidligere hovedflyplassen, ettersom utbygging var vanskelig. Da SAS mottok sitt første kommersielle jetfly; Sud Aviation Caravelle i 1960 ble trafikken med denne flytypen flyttet til Gardermoen frem til 1962, ettersom rullebanen på Fornebu måtte utvides ytterligere for at det skulle kunne operere derfra.
På 1970-tallet nærmet Fornebu seg sin kapasitetsgrense, og det ble derfor satt operative restriksjoner. Deler av den stadig økende chartertrafikken ble derfor flyttet til Gardermoen. En tidligere hangarbygning ble omgjort til en provisorisk terminal, og i 1974 fløy 269 000 passasjerer til og fra Gardermoen. I 1978 startet SAS ukentlige flygninger fra Gardermoen til New York. I 1983 ble de operative restriksjonene på Fornebu skjerpet, og ytterligere chartertrafikk måtte flyttes til Gardermoen, noe som økte det årlige passasjertallet til 750 000.
Gardermoen hadde blitt foreslått som hovedflyplass for Oslo og Østlandet så tidlig som i 1946, både av den Skedsmo-baserte avisen Romerikes Blad og Ludvig G. Braathen. En rapport fra 1970 anbefalte at en ny hovedflyplass burde anlegges i nærheten av Hobøl, men at tiden for dette ennå ikke var inne. Det foreslåtte området ble derfor avsatt, men lå brakk. Noe av grunnen til dette var at det på den tiden var en politisk prioritering hos venstresiden og sentrum i norsk politikk å kutte ned på investeringer på Østlandet, til fordel for utvikling i perifere områder. I 1983 vedtok dermed Stortinget å beholde todelingen av flytrafikken mellom Fornebu og Gardermoen permanent, og gikk inn for å utvide Fornebu med en større terminal.
I 1985 ble det imidlertid klart at all internasjonal trafikk måtte flyttes fra Fornebu til Gardermoen innen 1988, dersom passasjerveksten fortsatte. Man så at det var umulig å utvide Fornebu noe særlig ytterligere, og at det var nødvendig å gå i gang med arbeidet med å anlegge en ny hovedflyplass et annet sted. Både Gardermoen og Hurum ble ansett som egnede lokasjoner av regjeringen. Flertallet gikk inn for Hurum-alternativet i 1988, men året etter viste flere værrapporter ufordelaktige forhold der. Disse værrapportene skapte stor kontrovers, og det ble hevdet fra flere hold at rapportene var feilaktige. To regjeringskomiteer ble satt ned, og begge kom frem til at rapportene var troverdige, noe som førte til at Hurum-alternativet ble skrinlagt.
Som en følge av dette gikk regjeringen inn for Gardermoen-alternativet. Høyre fremmet Hobøl som motforslag, men trakk forslaget tilbake da det var ønskelig at utbyggingen kunne starte så raskt som mulig. Vedtaket om å anlegge landets nye hovedflyplass på Gardermoen ble fattet i Stortinget den 8. august 1992.
Utbyggingen, og senere drift var i regi av aksjeselskapet Oslo Hovedflyplass AS (fra 1996 Oslo Lufthavn AS); et heleid datterselskap av Luftfartsdirektoratet (dagens Avinor). Selskapet ble etablert med 200 mill. kroner i aksjekapital og 2,9 mrd. kroner i øvrig aktiva. De resterende midlene ble garantert av staten. Totale investeringer inklusive jernbane og vei var 22 mrd. kroner. I forkant av utbyggingen ble omtrent 270 huseiere, i tillegg til Luftforsvarets flystasjon ekspropriert.
Selve utbyggingen startet den 13. august 1994. Den vestre rullebanen var allerede anlagt, og renovert av Luftforsvaret i 1989. En ny østre ble anlagt, så vel som taksebaner, terminalbygg, høyhastighetsjernbane, adkomstvei, tekniske anlegg mv. Totalt hadde 220 foretak entreprise på prosjektet.
Flyselskapene stod selv for egne anlegg i forbindelse med den nye hovedflyplassen. SAS bygde et 55 000 m2 kompleks som inkluderte en teknisk base, garasjer og fraktterminal til omtrent 1,4 mrd. kroner. Braathens’ utbygging var adskillig mindre (omtrent 200 mill. kroner), ettersom selskapet hadde sin tekniske base på Stavanger lufthavn, Sola.
Oslo Lufthavn åpnet den 8. oktober 1998, og første fly; en Boeing 737-300 fra Color Air tok av klokken 06.58. De første månedene fungerte som en innkjøringsperiode, og lufthavnen opererte med begrenset kapasitet.
Lufthavnen var i starten base for Braathens og SAS, som stod for brorparten av trafikken over Oslo Lufthavn. De fleste europeiske flyselskapene som hadde operert ved Fornebu fortsatte dessuten sine operasjoner ved Gardermoen, blant dem Aeroflot, Air France, British Airways, KLM og Lufthansa. I 2003 etablerte Norwegian seg med en base på Oslo Lufthavn, noe som førte til en voldsom vekst i antall direkteruter utenriks. Fra 1999 opererte Northwest Airlines en kort periode en direkterute til Minneapolis. I 2001 ble den eneste gjenværende interkontinentale ruten fra Oslo (til New York) lagt ned, og lufthavnen stod uten interkontinentale forbindelser frem til Continental Airlines gjenopptok New-York-ruten i 2004.
Passasjerveksten over Oslo Lufthavn har vært forholdsvis jevn. I kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001 opplevde lufthavnen er nedgang i antall reisende, så vel som i 2009. Fra 2001 til 2014 har antall passasjerer vokst og er gått fra knapt 14 millioner i 2001 til drøyt 24 millioner i 2014.
Oslo Lufthavn dekker et område på 13 km2. Utformingen av lufthavnen ble gjort i tråd med Hartsfield internasjonale lufthavn i Atlanta, med to parallelle rullebaner og én terminal mellom de to, som igjen har to pirer på rett linje. Den provisoriske terminalen som ble bygget på 1970-tallet huser i dag privat- og GA-flygninger. Det meste av GA-operasjonene i hovedstadsområdet legges imidlertid til Kjeller lufthavn eller Tønsberg lufthavn, Jarlsberg.
Lufthavnkomplekset ligger 19 nautiske mil (35 km) nord-nordøst for Oslo sentrum.
Lufthavnen har i dag en kapasitet på 23 millioner årlige passasjerer. Passasjerterminalen er på 148 000 m2, og er 819 m lang. Terminalområdet har 52 flyoppstillingsplasser, hvorav 34 er tilknyttet jetbroer og 18 er fjernparkering. Innenriksflyginger opereres fra Pir Vest, mens utenriksflygninger opereres fra Pir Øst. Passkontroll, med påfølgende gater for flygninger ut av Schengenområdet ligger helt i østenden av Pir Øst. I forbindelse med byggingen av Pir Nord er enkelte gater stengt. Som en kompensasjon for den reduserte kapasiteten ble en midlertidig pir – Pir Syd bygget i 2012 for innenriksflyginger, og har åtte gater. Pir Nord skal etter planen åpne i 2017, og brukes både for innenriks- og utenriksflygninger.
Oslo Lufthavn er en såkalt «stille flyplass», noe som betyr at opprop om flyavganger og lignende kun gjøres i umiddelbar nærhet av den aktuelle gaten, foruten ved spesielle anledninger. Det finnes både lekeområder for barn og et stille rom i Pir Syd. I tillegg finnes det fire lounger for reisende – én i Pir Vest og tre i Pir Øst.
Omtrent halvparten av lufthavnens inntekter kommer fra detaljhandel. Det finnes et tjuetalls serveringssteder i terminalen, i tillegg til en rekke andre servicesteder som butikker, bank og post. Oslo Lufthavn huser Europas største tax free-butikk på 1 530 m2. I tillegg finnes det en mindre tax free-butikk i ankomsthallen.
Utover passasjerterminalen finnes det en egen VIP terminal som brukes av kongehuset, statsministeren, Utenriksdepartementet og utenlandske statsoverhoder. Det er også en GA-terminal vest for passasjerterminalen som håndterer frakt, ambulansetjenester og privatfly.
Tollbehandlingsprosedyren ved Oslo Lufthavn gjør at passasjerer som ankommer fra utlandet, og har tilslutningsfly videre innenriks, må hente ut bagasjen, ta den gjennom tollen, sjekke inn på nytt og gjennomføre en ny sikkerhetskontroll. Lufthavnen har fått kritikk for denne praksisen, da den vanskeliggjør transitt dersom det er kort tid mellom flyavgangene. Selv om lignende prosedyrer er vanlig ellers i verden har dette ført til at transittpassasjerer velger bort Oslo Lufthavn til fordel for blant andre Schiphol- og Kastrup lufthavn, som begge har direkteruter til mange norske destinasjoner, og ikke har den typen tollklarering for transittreisende fra Schengenområdet. Som et tilsvar til dette planlegger derfor Oslo Lufthavn å endre praksisen gjennom et prøveprosjekt med oppstart i desember 2015.
Lufthavnen er varmet opp via fjernvarme ved å utnytte rennende avløpsvann. En del av det pågående utbyggingsprosjektet er et anlegg som utnytter kloakk og snø til henholdsvis oppvarming og nedkjøling av terminalen.
Arkitektene bak passasjerterminalen var Aviaplan – et samarbeid mellom arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig (i dag Nordic – Office of Architecture), Niels Torp, Skaarud & Jespersen og Hjellnes Cowi. Hovedarkitekt var Gudmund Stokke. Terminalbygningen har en enkel takkonstruksjon som holdes oppe av store tredragere. Materialbruken er fokusert på betong, tre og glass, og det var et krav at lufthavnen skal gjenspeile «god norsk byggeskikk». Flyselskapene var pålagt å følge samme arkitektoniske stilart i sine egne bygninger ved lufthavnen.
De mest fremtredende kunststykkene før sikkerhetskontrollen ved lufthavnen er Alexis, som består av seks skulpturer i rustfritt stål, laget av Per Inge Bjørlo. Etter sikkerhetskontrollen finnes Ad Astra; et vev av 30 000 m tråd som skal gi inntrykk av skyer, laget av Carin Wessel. Det kanskje mest kjente kunststykket på lufthavnen er «lyddusjene». I avgangshallen står seks slike innretninger som spiller naturlyder dersom en står under dem. Ved avkjørselen til lufthavnen fra E6 står det dessuten en 14 meter høy skulptur med to lysende Kepler-Poinsot-polyeder, designet av Vebjørn Sand. Utenfor hovedinngangen til innsjekkingshallen står også Kåre Grovens skulptur Utkast, som opprinnelig stod på Fornebu.
Lufthavnen har to parallelle rullebaner i retning 01/19. Den vestre rullebanen (01L/19R) måler 3 600 x 45 m, mens den østre (01R/19L) måler 2 950 x 45 m. Begge er tilsluttet et nettverk av taksebaner og tillater 80 flybevegelser i timen. Rullebanene er utstyrt med CAT IIIA instrumentalt landingssystem (ILS), og flytrafikken overvåkes av et 91 m høyt kontrolltårn – det nest høyeste i Europa etter det ved Wien internasjonale lufthavn. Idet luftfartøyer er 15 km unna lufthavnen overtar Oslo kontrollsentral trafikkansvaret.
Det er installert to bakkeradarer på Oslo Lufthavn på utsiden av begge rullebanene. Både på gatene og langs taksebanene er det et automatisk lyssystem som guider flytrafikken. På taksebanene styres dette systemet av radarene, mens det ved gaten styres av bevegelsessensorer.
Oslo Lufthavn har tre avisingsplattformer, og to brannstasjoner. Brannstasjonene har til sammen seks flyplassbrannbiler, én brannbil for bygningsbrann og én lift, og har et nært samarbeid med det interkommunale brannvesenet i Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad. Værdata gis av Meteorologisk institutt, som har 12 værstasjoner og 16 ansatte ved lufthavnen.
Det er restriksjoner på luftfartøybevegelser mellom klokken 23.00 og 06.00. Imidlertid er det tillatt å ta av mot- eller lande fra nord.
Oslo Lufthavn har faste direkteforbindelser til drøyt 140 destinasjoner, hvorav 30 er innenriks og 110 utenriks. I tillegg kommer mellom 20 og 60 charterdestinasjoner, avhengig av sesong. Innenriksnettet er dominert av Norwegian og SAS, som hovedsakelig flyr kommersielt på stamlufthavnnettet. I tillegg opererer Widerøe og Danish Air Transport anbudsruter på kontrakt fra Samferdselsdepartementet.
Det internasjonale rutenettet er fokusert på europeiske destinasjoner. SAS, Norwegian og en rekke større europeiske nettverksselskap flyr med høy frekvens mellom Oslo Lufthavn og de nordiske hovedstedene, samt de store byene i Vest-Europa. I tillegg flys det direkte til en større mengde destinasjoner i middelhavslandene og Øst-Europa, dog med noe lavere frekvens.
I de senere år har Oslo Lufthavn sett en relativt stor økning i antall langdistanseruter. Denne veksten har i stor grad vært drevet av Norwegians satsing på lengre ruter, men også selskap som Qatar Airways og Emirates har bidratt til økningen. Brorparten av langdistanserutene fra Oslo Lufthavn går til USA, men det tilbys også ruter til ulike destinasjoner i Midtøsten og Sørøst-Asia.
Fra Oslo Lufthavn tilbys det også en rekke charterflygninger i regi av ulike reiseoperatører gjennom hele året. I sommermånedene er destinasjoner rundt Middelhavet best representert (spesielt feriemål i Spania, Hellas og Tyrkia), mens det om vinteren tilbys direkteflygninger til blant annet Kanariøyene, Kapp Verde, Mexico, Thailand og Karibia.
Rutekart |
---|
Wien
Aalborg
Aarhus
Khania
Iraklio
Kefallinia
Lefkada
Rhodos
Samos
Santorini
Olbia
Palanga
Tivat
Andenes
Bardufoss
Fagernes
Harstad/Narvik
Kirkenes
Lakselv
Ørland
Sandane
Sandnessjøen
Sogndal
Stord
Dalaman
Oslo Lufthavn
(Europa)
Tel Aviv
Madeira
Tenerife TFS
Fort Lauderdale
Oslo Lufthavn
(Verden)
|
Flyselskap | Destinasjoner | Gater |
---|---|---|
Air Norway | Fagernes, Ørland | A,B,C |
Danish Air Transport | Stord | A,B,C |
Norwegian Air Shuttle | Alta, Andenes, Bardufoss, Bergen, Bodø, Harstad/Narvik, Haugesund, Kirkenes, Kristiansand, Lakselv, Longyearbyen, Molde, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund | A,B,C |
Scandinavian Airlines | Alta, Bergen, Bodø, Harstad/Narvik, Haugesund, Kirkenes, Kristiansand, Kristiansund, Longyearbyen, Molde, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Ålesund | A,B,C |
Widerøe | Bergen, Brønnøysund, Florø, Førde, Røros, Sandane, Sogndal,
Ørsta/Volda Sommer: Molde, Mosjøen, Sandnessjøen, Tromsø, Trondheim |
A,B,C |
Flyselskap | Destinasjoner | Gater |
---|---|---|
Aegean Airlines | Athen | D,E |
Aeroflot | Moskva-Sjeremetjevo | F |
AirBaltic | Riga | D,E |
Air France flys av Hop! |
Paris-Charles de Gaulle | D,E |
Air Norway flys av North Flying |
Aalborg | D,E |
Arkia Israel Airlines | Sommer: Tel Aviv-Ben Gurion | F |
Austrian Airlines flys av Tyrolean Airlines |
Wien Vinter: Innsbruck |
D,E |
BMI Regional | Aberdeen | F |
British Airways | London-Heathrow | F |
British Airways flys av Sun Air of Scandinavia |
Aalborg, Aarhus, Billund | D,E |
Brussels Airlines | Brussel | D,E |
Czech Airlines | Praha | D,E |
Emirates | Dubai | F |
Eurowings | Hamburg | D,E |
Finnair | Helsingfors | D,E |
Iberia Express | Sommer: Madrid | D,E |
Icelandair | Reykjavík-Keflavík | D,E |
KLM
flys noen ganger av KLM Cityhopper |
Amsterdam | D,E |
Lufthansa | Frankfurt | D,E |
Lufthansa flys av Lufthansa CityLine |
Frankfurt, München | D,E |
Nordic Aviation | Tallinn | D,E |
Norwegian Air Shuttle | Alicante, Antalya, Amsterdam, Barcelona, Beograd, Berlin-Schönfeld, Billund, Budapest, Dublin, Edinburgh, Gdańsk, Genève, Gran Canaria, Hamburg, Helsingfors, Istanbul-Sabiha Gökçen, Kraków, København, London-Gatwick, Madrid, Málaga, Manchester, Milano-Malpensa |