Operahuset i Oslo er Den Norske Opera & Balletts hus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har fått adresse Kirsten Flagstads plass 1 etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta AS som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Det ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser.
Operahuset i Oslo | ||
center | ||
Operahuset i Bjørvika i Oslo sett fra
sjøen
Foto: Hans A. Rosbach (26. august 2007)
|
||
Generelt | ||
Sted: | Bjørvika i Oslo | |
Byggeår: | 2008 | |
Arkitektur | ||
Arkitekt: | Snøhetta | |
Materiale: | Hvit carraramarmor | |
Interiør | ||
leftOperahuset i Oslo på Commons |
Koordinater: 59°54′25″ N 10°45′13″ Ø Operahuset i Oslo er Den Norske Opera & Balletts hus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har fått adresse Kirsten Flagstads plass 1 etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta AS som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Det ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser.
Ideen om å gi Oslo et eget operahus ble lansert for første gang i 1917, under første verdenskrig, og skipsrederen Christian Hannevig tilbød seg å finansiere prosjektet. Planene strandet da Hannevig gikk personlig konkurs. Nye forsøk på å bygge en opera i Oslo ble gjort både på 1920-tallet og i 1946. I 1959 ble Den Norske Opera overført fra sine lokaler ved Nationaltheatret til Folketeatret. I 1989 startet Den Norske Opera et utredningsarbeid om et eget operahus i Oslo<ref>Stempler inn i Bjørvika, Bergensavisen 7. januar 2008</ref>. Etter at operaplanene ble lagt frem, fulgte en tidkrevende og intens samfunnsdebatt om hvorvidt det skulle bygges en opera i Oslo.
Kritikere pekte på kostnadsnivå, behov og bygningens arkitektoniske uttrykk, og denne debatten fortsatte etter byggestart og åpning. En artikkel i Finansavisen viste blant annet at hvert besøk i det nye bygget totalt vil subsidieres av staten med over 2 000 kroner når husutgiftene medregnes.<ref> «I sum betyr det at staten spytter i drøyt 2 200 kroner for hvert besøk i operaen.» Finansavisen, mandag 22. oktober 2007 </ref> I 1999 besluttet Stortinget at operaen skulle plasseres i Bjørvika, i stedet for på Vestbanen som var aktuelt etter nedleggelsen av togtrafikken i 1989. Byggherre var Statsbygg, arkitekt var Snøhetta AS og entreprisene ble blant annet tildelt Veidekke. Kostnadsrammen var på 3,9 milliarder kroner.
Antall besøkende i operaen i Oslo har økt betydelig siden innflytting i det nye operahuset, i den grad at samtlige forestillinger er utsolgt ved sesongstart. Det har også vært mange besøkende som bare har villet se og gå på taket av selve bygningen, og taket har vært åsted for flere utendørs arrangement. Ved ett-årsjubileet 12. april 2009 hadde 1,3 millioner mennesker vært innom huset i Bjørvika, noe som gjorde det til Oslos mest besøkte turistmål.
Opera i Norge er imidlertid fremdeles en kunstform for de få<ref>«To av tre nordmenn har aldri sett opera», fra Aftenposten 20. mai 2009 </ref>, på SSBs kulturbarometer for 2008 var det 7 % som oppgav at de hadde sett en operaforestilling siste år, det laveste av alle kulturtilbud<ref>SSBs oversikt over bruk av kulturtilbud 2008 </ref>. 13% oppgav at de hadde sett en ballettforestilling.
Åpningsforestillingen ble holdt 12. april 2008. Den ble direktesendt som lørdagsunderholdning på fjernsynskanalen NRK1. Kong Harald sa i sin åpningstale blant annet følgende: «Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener» <ref>Drømmen er virkeliggjort, Aftenposten 13. april 2008</ref>. Av andre prominente gjester var Dronning Sonja, forbundskansler Angela Merkel og statsminister Jens Stoltenberg.
Operahuset i Oslo under bygging 2005, sett fra sjøsiden Шаблон:Byline
Operahuset under oppføring 7. juni 2005 Шаблон:Byline
Operahuset under oppføring høsten 2006
Operahuset fortsatt under oppføring 3. februar 2007, sett fra høyden på Ekeberg sørøst for Oslo sentrum .Шаблон:Byline
Operahuset i Bjørvika i februar 2007Шаблон:Byline
Operabygget ble i 2007 utvendig og innvendig kledt med hvit carrara-marmor. Bildet viser taket i august 2007.Шаблон:Byline
Utdypende artikkel: Operataket
Operabygget ligger innerst i Bjørvika. Taket av marmor er åpent for ferdsel og ser ut som et isfjell som stiger opp fra fjorden. Også over det store glassvinduet ved lobbyen er det mulig å gå for å se på utsikten mot byen.
Operahuset er kledt med plater av hvit carraramarmor utvendig og innvendig. Deler av marmoren begynte sommeren og høsten 2007 å gulne, antakelig på grunn av kjemikaliene i festemidlet. Dette har siden bedret seg.
Marmortaket starter helt i vannkantenШаблон:Byline
Det karakteristiske taket med alminnelig adgang for publikumШаблон:Byline
Bygningen har en samlet gulvflate på 38 500 m² fordelt på rundt 1 100 rom, hvorav to store saler, én med 1 350 sitteplasser og én med opptil 400 sitteplasser.
Foajéen er et stort åpent rom. Det er avgrenset mot de indre områdene med en bølgende vegg i eik. Det er høyt og lyst, med store vinduer ut mot byen og sjøen. De store vinduene vender mot vest og solnedgangen over byen vil være synlig fra balkongene i eikeveggen.
Bygget har landets største sammenhengende glassflate rundt inngangspartiet.<ref name=d2>Шаблон:Kilde www</ref>
Publikum på vei opp trappen fra inngangen
Lobbyen sett fra en balkongШаблон:Byline
Kunstnerisk utsmykking i foajeen
En bølgende vegg med balkonger hvor det er mulig å se ned til foajeen og ut mot byen
Det er tre publikumssaler. Alle stolene i Hovedsalen og på Scene 2 har et eget system for teksting av librettoen. Her kan hver enkelt velge hvilket av 2 språk de ønsker å få teksten på.
Hovedsalen har 1 358 sitteplasser. Med tanke på akustikken er den bygget med form som en tradisjonell hestesko. Det er tre balkonger som i front er kledd i eik. Også fronten på balkongene er utformet for å gi god akustikk i salen.
Hovedsalen i operahuset prydes med Norges største lysekrone,<ref>Шаблон:Kilde www</ref> som befinner seg i Store Sal. Den er designet av arkitektfirmaet Snøhetta, i samarbeid med Hadeland Glassverk. Den skal ikke bare gi lys, men også fungere som en akustisk reflektor i salen. Lysekronen veier 8,5 tonn og har en diameter på 7 meter. Lyset kommer fra ca. 8 000 lysdioder, som sammen med ca. 5 800 krystallglasselementer er montert i 31 lyskorder. Lysekronen kan senkes ned i salen for vedlikehold.<ref>Шаблон:Kilde www</ref>
Hovedscenen ligger i hovedsalen og består av flyttbare podier og har avansert sceneteknikk. Scenegulvet kan fylles med flere hydrauliske plattformer som kan heves og vippes eller en dreiescene med en diameter på 16 meter og vekt på 115 tonn. Orkesterpodiene foran scenen kan løfte 60 tonn instrumenter, møbler og musikere. I snorloftet i scenetårnet over scenen sitter omkring 120 vinsjer. Store kulisser trilles inn og ut på store podier.
Scene 2 ca har 400 sitteplasser.
Auditoriet til hovedscenenШаблон:Byline
Salen til hovedscenen sett fra balkong. Vegger, gulv og balkongfronter er av eik.Шаблон:Byline
Balkongene speiler seg i vinduet mot fjorden
Den store lysekrona
Kunsten i Operabygget er både integrert i bygget og enkeltstående verk inne og ute.<ref>Lars Elton: VG-dom over operakunsten Artikkel i VG onsdag 9. april 2008, side 40-41</ref> Følgende kunstnere har bidratt:
Operabygningen har fått disse prisene<ref>«Viktig pris til Snøhetta.» Aftenposten, 30. april 2009, kulturdelen side 10-11</ref>
Kategori:Operahus Kategori:Bygninger i Oslo Kategori:Bjørvika
af:Nuwe Nasionale Operahuis (Oslo) da:Operahuset i Oslo de:Opernhaus Oslo en:Oslo Opera House es:Ópera de Oslo fr:Opéra d'Oslo ka:ოსლოს ოპერის თეატრი pl:Opera w Oslo sv:Operahuset, Oslo