Novalesaklosteret (Abbazia di Novalesa) er et benediktinerkloster i regionen Piemonte i Italia. Det ble grunnlagt i 726, og var dedikert apostlene Peter og Andreas. En tid i løpet av middelalderen var klosteret et av de viktigste i Europa og lå på pilegrimsvegen Via Francigena .
Novalesa ligger i Val di Susa på vegen til fjellovergangen Mont Cenis. Grunnleggeren av klosteret, Abbone eller Abbo av Provence, var en lokal frankisk stattholder med gode forbindelser til frankerkongen . De første munkene kom antagelig fra distriktet rundt Grenoble i Frankrike .
Klosteret fikk støtte fra kong Karl den store og kong Ludvig den fromme, noe som understreker klosterets franske forbindelse inntil det ble ødelagt i 906 av angripere som har blitt oppgitt å være sarasenere . Karl den store bodde selv her for en lengre periode før han angrep langobarderne ved Chiusa di San Michele.
Den latinske krøniken Chronicon Novaliciense («Novalesa-krøniken») ble skrevet ved klosteret en gang rundt år 1060.
Det begynte å vokse i framgang på nytt på 1200-tallet og fortsatte da å gi gjestefrihet til pilegrimer til et stykke ut på 1600-tallet da det ble overtatt av cistercienserordenen. I løpet av de tre neste århundrene har klosteret blitt restaurert. På 1970-tallet ble klosteret igjen overtatt av benediktinermunker som blant annet har åpnet et verksted for restaurering av antikke og oldtidsbøker.
