Nālandā (devanagari: नालंदा) var navnet på det gamle senteret for høyere utdannelse i Bihar, sørøst for Patna i India, og var et buddhistisk universitet fra år 427 til 1197. Enkelte av dets bygninger ble konstruert av Mauryarikets konge Ashoka den store, og flere av dets klostre ble også beskyttet av Guptariket under kong Śakrāditya (Kumāragupta) og fremover. Deretter nøt det beskyttelse av Harshariket og til slutt Palariket. Stedet ble i 2016 oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Komplekset var bygd av rød murstein, og dets ruiner opptar et område på 14 hektar. I sin gullperiode tiltrakk universitetet i Nālandā seg studerende og lærde ikke bare fra India, Tibet og Sentral-Asia, men også fra Kina, Persia og så langt vest som Hellas.
Biblioteket i Nālandā inneholdt den mest berømte samling av buddhistiske tekster i sin tid. Det hadde tre bygninger som var ni etasjer høye: «Juvelenes sjø» (Ratnasagara), «juvelenes hav» (Ratnodadhi) og «juvelenes fryd» (Ratnarañjaka).
I året 1197 ble det rasert av tyrkiske muslimer under ledelse av Bakhtiyar Khalji. Boksamlingen ble sagt å omfatte flere hundre tusen bind, og skal ha brent i tre måneder etter at mamelukkene satte fyr på den, ødela klostrene og drev munkene på flukt.
Hendelsen var sterkt medvirkende til buddhismens nedgang i India. For studerende av sanskrit og andre indoariske språk, gir denne kulturelle katastrofen en av forklaringene på hvorfor de indiske originaltekstene til så mange tibetanske og kinesiske oversettelser er gått tapt. I 2006 kunngjorde Singapore, Kina, India, Japan og andre land en plan om å restaurere og fornye det gamle lærestedet under navnet Nalanda International University.
