250px|right|thumb|Masada, det nære flate platået, sett fra luften. Den romerske angrepsrampen stiger opp mot platået
Masada (hebraisk: Шаблон:Hebraisk) er en antikk festning som ligger på toppen av en 400 meter høy klippe i Negevørkenen, vest for Dødehavet, i dagens Israel.
Masada er en klippe vest for Dødehavet. Fjellet er nær flatt på toppen med steile klipper på alle kanter. Mot øst er klippene ca 400m høye, mot vest ca 90m. Adkomsten opp til platået er smale, bratte og vanskelige. Topplatået har en rombeform og er ca 275*550m. Langs kanten var det en festningsmur med boligrom, ca 1,3km lang og 3,7m bred, utstyrt med en rekke tårn. Festingen hadde også lagerbygninger, brakker, våpenlager og et kongelig palass. Palasset var delvis bygget i terrasser nedover den skyggefulle nordsiden. Regnvann ble samlet opp i store underjordiske sisterner. Opp til festningen ble det anlagt tre stier som slynger seg opp til de befestede adgangsportene.
Festningen ble bygget av Kong Herodes den store. Dette var Herodes sikreste tilfluktssted. Det var, og er, stupbratte klipper på alle kanter, det var store sisterner med vann og enorme kornlagre. Herodes skulle være forberedt dersom han ble angrepet. Han fikk også bruk for festningen, men de fleste forbinder Masada med en liten gruppe jøders kamp mot mektige romerriket. Noen av de overlevende jødene etter romernes rasering av Jerusalem, inntok festningen og holdt stand i tre år mot romersk beleiring (ca. 69-72 e. Kr.). Dette klarte de på grunn av Herodes store matlagre, som fortsatt var der sju til åtte tiår etter hans død (ca. 4 f. Kr.). Ved hjelp av en angrepsrampe og tårn med rambukk klarte romerne å innta festningen. Dette var problematisk i begynnelsen fordi de beleirede jødene kastet stein og drepte byggningsarbeiderene. Men etter hvert fikk romerene jødiske slaver til å bygge rampen. Da kunne jo ikke de beleirede jødene lenger kaste stein på dem og etter ca. 3 år var rampen ferdig og romerene inntok festningen. Natten før romerne kom hadde jødene hatt et møte om hva de skulle gjøre. De ble enige om at et kollektivt selvmord ville være bedre enn romersk fangenskap. Det førte til at 960 menn, kvinner og barn begikk kollektivt selvmord. Det var bare i underkant av 10 som slapp levende fra det. Etter slaget ble Masada i stor grad glemt, og de siste innbyggerene var bysantinske munker, som forlot festningen på 400-500-tallet.
Det var ikke før i 1842 at stedet ble funnet igjen og mellom 1963 og 1965 var Masada åsted for en større arkeologisk utgraving. Masada har fått en spesiell mytisk posisjon i det moderne Israel - et sted der nye israelske soldater avlegger en ed om at et slikt nederlag aldri skal skje igjen.
I 2001 ble festningen opptatt på UNESCOs Verdensarvliste.