Ruinbyen Leptis Magna (eller Lepcis Magna; arabisk Lebda) ligger ca 120 km øst for Tripoli i dagens Libya. Byen ble antagelig grunnlagt av fønikerne omkring 1100 f.Kr., og fikk en betydeligere rolle etter at Karthago ble en maktfaktor i Middelhavsområdet på 300-tallet f.Kr.
' triumfbue]] Шаблон:Byline]]
Etter tredje punerkrig 146 f.Kr. ble Leptis Magna en del av Romerriket, selv om den fra ca 200 f.Kr. hadde hatt stor grad av selvstendighet. Selvstendigheten vedvarte inntil Tiberius regjeringstid, da byen ble en del av den romerske provinsen Africa terra, hvor den snart ble en av de viktigste handelsbyene. Byens betydning økte under Septimius Severus' keisertid (193-211). Septimus var født og oppvokst her og bidro til byens vekst. Den ble på denne tiden regnet som den tredje viktigste byen i den afrikanske provinsen, etter Alexandria og Karthago.
Byen mistet sin betydning på 200-tallet, da handelen avtok under en økonomisk nedgangstid. Ved midten av 300-tallet var store deler av byen forlatt, og i 439 havnet byen og det øvrige Tripolitanaområdet i vandalernes makt, og bymurene ble revet på keiser Geiseriks ordre. I 523 ble byen ytterligere ødelagt av berberne, før den bysantinske keiser Belisarius tok kontroll over området ti år senere. I ca 120 var byen en beskjeden bysantinsk provinshovedstad, før den ble forlatt rundt 650.
I dag står ruinene av Leptis Magna som et av de mest omfattende og imponerende byanleggene fra romersk tid, med amfiteater, tempel och romerske bad.
I juni 2005 ble fem fargerike mosaikker på tilsammen 9 meter offentliggjort av tyske arkeologer. Mosaikkene viser en jeger som nærmer seg en hjort, fire unge med som slåss med en okse, og en trøtt gladiator som hviler mens han betrakter sin slagne motstander. Mosaikkene ble funnet på veggen i badehuset i en romersk villa i Wadi Lebda. Arkeologene karakteriserte funnet som et av de fineste som noen gang var gjort. Mosaikken ble funnet i 2000, men funnet ble holdt hemmelig for å ungå hærverk og plyndring.