Kristi himmelfartskirke i Kolomenskoje (russisk: Церковь вознесения в Коломенском, Tserkov voznesenija v Kolomenskom) ble bygget 1530-1532 ved tsarenes sommerresidens noen kilometer utenfor Moskva. Den ble bygget av Vasilij III for å feire at han hadde fått en sønn (som forøvrig skulle bli kjent som Ivan den grusomme!).
De eldste russiske kirkene som er bevart ligner veldig på de bysantinske. Russiske arkitekter utviklet etterhvert sin egen "dialekt" innenfor det bysantinske formspråket (med løkkupler som et av de karrakteristiske trekkene), men det tok lang tid før de forlot opphavet helt. Dette er en av de eldste kirkene som bryter totalt med det bysantinske mønsteret. Inpirasjonen til kirkens utfordring kommer sannsynligvis fra de gamle moskovittiske trekirkene, og i Kristi himmelfartskirke blir denne stilen for første gang uttrykt i stein. Grunnen til den spesielle utformingen var sannsynligvis rent praktisk: Kirken fungerte også som militært vakttårn. Øverst i det 70 meter høye tårnet sto det en vaktmann som holdt utkikk etter fiender, og som via signaler kunne kommunisere med en tilsvarende vaktpost i Ivan den stores klokketårn i Kreml.
I 1712 ble hovedstaden flyttet fra Moskva til St.Petersburg, og den gamle sommerresidensen forfalt. I 1760-årene ble den revet av Katarina II, som begynte å bygge et nytt palass i 1768. Dette ble imidlertid aldri ferdig, og ble i sin tur revet i 1816. Aleksander I bygget et empire-palass i 1825, men det eneste som står igjen av det er en sidepaviljong.
100 år etter, i 1925, opprettet myndighetene et friluftsmuseum her, og Kristi himmelfartskirke ble en del av det. I tillegg ble en rekke trehus fra ulike deler av landet flyttet hit.
Kristi himmelfartskirke er i dag oppført på UNESCOs liste over verdensarven, sammen med blant annet Bryggen i Bergen.
