Helleristningene i Alta er en stor samling helleristninger i Alta. De første ristningene ble oppdaget like før pinse i juni 1973, og det er nå dokumentert over 6 300 ristninger på flere steder rundt Alta. Nærmere åtti felt står på verdensarvlisten, fordelt på fem områder i Alta: Hjemmeluft, Storsteinen, Amtmannsnes, Kåfjord og Transfarelvdalen. I Hjemmeluft (nordsamisk: Jiepmaluokta) ca 5 km utenfor Alta sentrum finnes det minst 3000 individuelle ristninger, inndelt i fem faser etter høyde over havet og stilistiske variasjoner. Her ligger Alta museum, hvor det er lagt til rette for å se en del av dem, blant annet med en 2,9 km lang gangvei.
De eldste ristningene er datert til ca 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene varierer sterkt, og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. Det er særlig professor Knut Helskog fra Universitetet i Tromsø som har utført dokumentasjonsarbeidet. Han og andre arkeologer ved Alta museum har også funnet noen av feltene. I noen publikasjoner har Helskog feilaktig angitt 1972 som året da de første oppdagelsene ble gjort. I virkeligheten skjedde dette først året etter.
Det oppdages stadig nye helleristninger i området. Det var i første uken av juni 1973 at Isak Balandin fant reinsdyr hogd inn i fjellet nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten - han satt i kveldssolen og røykte pipe etter en fisketur med sin sønn. Feltet fikk navnet Ole Pedersen I. Samme uke så skytebasen Åge Nilssen (død 2006) bergbilder på toppflaten til den store steinblokken, Storsteinen i Bossekop. Han arbeidet for kommunen med klarlegging for et nytt boligfelt, og kontaktet Tromsø universitet, slik at Storsteinen ble reddet for ettertiden. Kort tid senere fant to unge gutter, Roar Kristiansen og Stig Ronald Esjeholm, helleristninger da de lekte ved Apanes.
I 1976 fant Tor Harry Pedersen helleristninger ved hjemmet sitt på Bergheim i Hjemmeluft, og Charles Pedersen oppdaget de første helleristningene på Apana gård, litt nedenfor Bergheim. Helleristningene som vises frem på muséets guidete turer, er de som ligger vest i Hjemmeluft-bukten. De første av disse ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen.
Feltet ble i 1985 tatt med på UNESCOs liste over verdens kulturarv.