| bildetekst = kart over nasjonalparker i Sør-Norge. Dette er nr 2
i det fjerne]] ]]
Hardangervidda nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger innenfor Nord-Europas største høyfjellsplatå Hardangervidda, i fylkene Buskerud, Telemark og Hordaland. Parken ble opprettet 10. april 1981, for å «verne ein del av eit særleg verdfullt høgfjellsområde på ein slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminne og kulturmiljøet elles vert bevart, samstundes som området skal kunne nyttast for landbruk, naturvenleg friluftsliv og naturoppleving, jakt og fiske og undervisning og forsking» <ref>Lovdata.no: Verneforskriften</ref> og den dekker et område på 3422 km2.
Nasjonalparken er fastlands-Norges største, og strekker seg fra Numedal og Uvdal i øst og Røvelseggi i Ullensvang i vest. Den ligger i kommunene Odda, Ullensvang og Eidfjord i Hordaland fylke; Vinje og Tinn i Telemark fylke og kommunene Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke ; og den grenser opp til Møsvatn Austfjell landskapsvernområde og Skaupsjøen/Hardangerjøkelen landskapsvernområde, og Bjoreidalen naturreservat.
Hardangervidda omfatter et område på ca. 8 000 km² og er Nord-Europas største høyfjellsplatå. Vidda strekker seg fra Røldal i Odda kommune i sør og nord til Finsedalen ved Bergensbanen. Platået har en generell høyde på ca. 1 100–1 200 moh, men i nord hever Hardangerjøkulen seg til nesten 1 900 moh og i sør når Nupsegga ved Røldal opp til 1 674 moh. Grunnplatået består av prekambrisk grunnfjell, i hovedsak dominert av hard gneis og granitt på østvidda.
Hardangervidda ble isfri for omkring 9 000 år siden. Etter hvert vokste det fram et dekke av lav, som ga næringsgrunnlag for villreinen. Man antar at mennesket inntok vidda omtrent samtidig med at reinen etablerte seg der, og det er funnet omkring 250 steinalderboplasser der. Den eldste er fra ca. år 6 300 f.Kr.
Hardangerviddas høyeste punkt er Sandfloeggi som er 1 721 moh. Andre topper er Hårteigen, 1 690 moh, Nupsegga, 1 674 moh og Solfonn, 1 674 moh.
Nasjonalparken representerer et særlig verdifullt høyfjellsområde. Den er viktig som tilholdssted for Europas største villreinstamme, og er sørligste utpost for fjellrev, snøugle og mange andre arter av arktiske planter og dyr. Nasjonalparken er også kjent for sine tallrike vann og vassdrag med fin fjellørret.
Hardangervidda har et plante- og dyreliv som er typisk for sørnorske fjellområder. Vidda danner også en naturlig grense for utbredelsen av en rekke plante- og dyrearter i Norge, samtidig som den har en rekke karakterartar for høyfjell, eksempelvis jaktfalk, kongeørn, fjellrev og tidvis snøugle. Også jerv streifer på vidda, men det er ikke kjent at jerven holder til der permanent.
Villreinstammen på Hardangervidda er Noregs og Europas største, og her finner man blant annet rester etter den opprinnelig europeiske fjellreinen (som ellers er utdødd).
I og rundt de rike våtmarks- og myrområde i fjellet finnes også ellers et stort artsmangfold. I de mange grunne vannene på vidda er ørreten enerådende, noe som er unikt i et så stort område på verdensbais.
På vidda finnes det mange fangstanlegg fra tidligere tiders jakt på elg og rein.
Nordmannsslepa, som er de eldste ferdselrutene innlands mellom Østlandet og Vestlandet, går tvers over vidda.
Hardangervidda er et populært turmål for mange og DNT (Den Norske Turistforeningen) har mange turisthytter der. I påsken er det populært for mange å gå fra hytte til hytte på Hardangervidda.
