Gulangyu (kinesisk: 鼓浪嶼; pinyin: Gǔlǎng Yǔ), også kjent som Kulangsu, er en øy og en turistattraksjon utenfor kysten ved byen Xiamen, i provinsen Fujian sør i Folkerepublikken Kina.
I oktober 1999 ble Gulangyu et av Xiamens fire første bydistrikter. Men allerede i mai 2003 ble det opphevet og slått inn under det større Siming-distriktet.
Under den første opiumskrig ble øya okkupert av britene som holdt den som pant til den kinesiske regjering hadde utbetalt hele den krigsskadeerstatning den etter krigen ble ilagt. Etter Nanjingtraktaten i 1842 ble Xiamen (Amoy) åpnet for utenlandsk handel og øya Gulangyu ble gjort til det område der utlendinger hadde rett til å bosette seg. Det førte til at øya utviklet seg til en utlendingsenklave.
Gulangyu er kjent for sin arkitektur fra kolonialtiden, da vesterlendinger var bosatte der. Her finnes også Kinas eneste pianomuseum, noe som har gitt øya tilnavnet pianoøya eller pianobyen (鋼琴之鄉), eller musikkøya(音樂之島). Det finnes over 200 piano på Gulangyu.
Øyas kinesiske navn har også musikalsk etymologi, ettersom gu lang betyr trommebølger, noe som i sin tur skyldes lyden av havsbølger som slår mot revene. Yu betyr holme.
Det finnes dessuten museer tilegnet Koxinga, Haidi Shijie (海底世界) marinemuseet, en subtropisk have med planter bragt dit av utenlandskinesere, samt Xiamens museum, tidligere De åtta diagrammers torne (八卦樓).
Øyas smale gater og varierende internasjonale arkitektur gir øya et særegent preg.
Gulangyus kontakt med Xiamens hovedøy er ved ferje.