Geirangerfjorden er en fjord på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den er 15 kilometer lang og utgjør en arm av Storfjorden. Innerst i fjorden ligger Geiranger.
Koordinater: 62°7′0″ N 7°10′0″ Ø
Geirangerfjorden | |
UNESCOs verdensarv | |
---|---|
center | |
Geirangerfjorden fra Flydalsjuvet | |
Land: | Norge Norge |
Sted: | Geiranger, Møre og Romsdal |
50px | Innskrevet ved UNESCOs 29. sesjon i 2005. Referansenr. 1195. |
Kriterium: | (VII)(VIII) |
Se også | Verdensarvsteder i Norden |
Eksterne lenker | UNESCO: Geirangerfjorden |
Geirangerfjorden er en fjord på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den er 15 kilometer lang og utgjør en arm av Storfjorden. Innerst i fjorden ligger Geiranger.
Langs fjorden finner en Skageflå, Blomberg og Knivsflå, som er høgt beliggende, fraflyttede gårder tilgjengelig via sti og båt. Fjorden er et av Norges mest besøkte turistmål, og ble 14. juli 2005 innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Området som blei utnevnt til verdensarv var 498 km2 i kommunene Norddal og Stranda. Reinheimen nasjonalpark, som er verna for å beskytte villreinsstammen i Ottadalen, ligger også innenfor Norddal kommunes grenser. I 2006 ble fjorden, sammen med Nærøyfjorden, kåret til best bevarte UNESCO-sted av magasinet National Geographic.
Selskapet Fjord1 driver ei bilferge som går langs heile fjorden mellom Geiranger og Hellesylt.
Geirangerfjorden fra Ørnesvingen Den geologiske utviklinga i området skjedde under den siste istida. Isbreane gravte ut dype fjorder og forma høge fjell. På det djupeste er fjordene rundt 6-700 meter. Man finner også fjell som er opp mot 2000 meter høge.
Området rundt fjorden er mildt, noe som gjør frukt- og bærproduksjon mulig. Vintrene er ikke særlig kalde i låglandet, likevel kan det bli mye snø, gjerne med gode skiforhold, i fjella.
De to mest kjente fossene i Geirangerfjorden er Knivsflåfossene, bedre kjent som De syv søstrene og Friaren. De to fossene ligger på hver sin side av fjorden, og det blir sagt at Friaren gir kur til De syv søstrene på den andre sida.
En annen foss i fjorden er Brudesløret.
Det skal ha vært bosetning i områdene rundt fjorden fra like etter den siste istida for 10 000 år siden. I denne tida skal området primært ha vært bosatt av reinjegere. Det har også blitt funnet tegn på bosetninger under den yngre bronsealder for 4000 år siden.
Området er i dag delt mellom kommunene Norddal og Stranda. Innbyggertallet i Norddal kommune er på cirka 1760 innbyggere fordelt på fem små bygder, Eidsdal, Fjørå, Norddal, Tafjord og administrasjonssenteret Valldal. Stranda kommune har 4540 innbyggere i bygdene Geiranger, Hellesylt, Liabygda og administrasjonssenteret Stranda.
På grunn av all turisme knytta opp mot fjorden, øker folketallet i disse kommunene betraktelig i turistsesongen, da spesielt om sommeren. Disse består for det meste av sesongarbeidere og folk som har hytter og campingvogner stående fast.
Fjellklatrere fra Storbritannia var blant de første som oppdaga fjorden som et eksotisk reisemål på midten av 1800-tallet. Allerede i 1869 seilte det første turistskipet inn fjorden.
Det ble etter sigende oppretta et skysslag i området. Målet var å frakte turister opp Geirangervegen (bygget i 1889) fram til Djupvasshytta. I begynnelsen var det hestevogner som blei brukt, men etter hvert kom det importerte biler som var ombygde for å takle lokale vegforhold.
Siden har flere hotell og hytter blitt bygget for å gi husly til den økende turismen. Også vegene har blitt forbedra og dermed gjort det lettere å ta seg til turistmålene. I 1936 kom Trollstigvegen, Nibbevegen i 1939, og Ørnevegen i 1954. Sistnevnte er åpen hele året.
Næringa i distriktet er godt tjent med turismen. Man regner nå med at det er om lag 600 000 turister innom Geiranger og Trollstigen i løpet av en sommer. <ref>Visitnorway.com - Fakta om Geirangerfjorden og Trollstigen</ref>
Indre del av Geirangerfjorden
Fossefallet Dei sju systrene i Geirangerfjorden
Et gammelt postkort som viser De syv søstre
Bryggen i
Bergen (1979) · Urnes stavkirke (1979)
· Røros (1980)
· Helleristningene
i Alta (1985) · Vegaøyene i Nordland (2004)
· Struves
meridianbue1 (2005) · Geirangerfjorden (2005)
· Nærøyfjorden (2005)
·
Årstallene angir når stedet ble tatt opp på verdensarvlisten
1 Delt mellom Estland, Finland, Hviterussland, Latvia, Litauen,
Moldova, Norge, Russland, Sverige og Ukraina
Kategori:Fjorder i Møre og Romsdal Kategori:Verdensarven i Norge
af:Geirangerfjord ca:Fiord de Geiranger cs:Geirangerfjord da:Geirangerfjorden de:Geirangerfjord et:Geirangerfjorden en:Geirangerfjord es:Fiordo de Geiranger eo:Geiranger-fjordo eu:Geirangerfjord fr:Geirangerfjord is:Geirangursfjörður it:Geirangerfjord he:ייראנגרפיורד lb:Geirangerfjord hu:Geirangerfjord nl:Geirangerfjord ja:西ノルウェーフィヨルド群 - ガイランゲルフィヨルドとネーロイフィヨルド nn:Geirangerfjorden pl:Geirangerfjord pt:Fiorde de Geiranger ru:Гейрангер-фьорд sk:Geirangerfjord fi:Geirangervuono sv:Geirangerfjorden vi:Geirangerfjord