«Gefionspringvannet» er et verk av den danske billedhugger Anders Bundgaard fra 1908, plassert ved enden av Amaliegade overfor Kastellet. Det er forbundet med Langelinie via Gefionbroen.
I anledning Carlsbergs 50 års-jubileum i 1897, betalte Carlsbergfondet sammen med Københavns kommunes Kunstfond Bundgaard for verket. Det var opprinnelig meningen at springvannet skulle plasseres sentralt i byen – på Rådhuspladsen. I stedet ble det bestemt at det skulle stå på et sted nær Øresund, hvor det står den dag i dag. Martin Nyrop, som hadde tegnet det nye rådhuset, fikk som erstatning springvannet med tyren som kjemper mot dragen, «Dragespringvannet».
I august 1999 stengte kommunen vannforsyningen til springvannet, da man oppdaget at det daglig lakk 15-50 m³ vann ut av det. Fra april 2003 frem til august 2004 arbeidet en entreprenør med renovering med sikte på å stoppe lekkasjen. Den 7. september 2004 ble springvannet gjenåpnet.
Ifølge myten var det den svenske sagnkongen Gylfe, som ga gudinnen Gefion lov til å beholde det landområde, hun i løpet av en natt kunne pløye ut av Sverige. Gefion forvandlet sine fire kjempesønner til okser, og med dem pløyde hun i løpet av en natt et område ut. Dette (som ble Sjælland) ble kastet i havet mellom Fyn og Sverige. Det etterlatte hullet ble til Mälaren. Verkets offisielle navn er av denne grunn Gefion, der med sine øksne pløjer Sjælland ud af Sverige.
