Fredspalasset I Paris Fredslalasset i Paris, fransk Place des Victoires ligger på en sirkulær plass i Paris. Den ligger innen kort avstand fra hotell Palais Royal mellom det 1. arrondissement og det 2. arrondissement nordøst i Paris. Plassen foran Fredspalasset er et knutepunkt hvor seks gaterː Rue de la Feuillade, Rue Vide Gousset, Rue d'Aboukir, Rue Étienne Marcel, Rue Croix des Petits Champs, og Rue Catinat møtes.
I sentrum av plassen er det en rytterstatue av Kong Ludvig XIV av Frankrike,reist til minne om Freden i Nijmegen. En fransk marskalk, François de la Feuillade, vicomte d'Aubusson rev på eget initiativ sin gamle private bygning på plassen for å gi plass til Fredspalaset. Hans prosjekt ble straks tatt over av Bâtiments du Roi, en ansatt ved kongens hoff. Kongens arkitekt, Jules Hardouin Mansart fikk i oppdrag å tegne et større bygningskompleks i form av en ring av private hus rundt den majestestiske statue av den triumferende konge.
I Mansarts utkast fra 1685 er plassen tegnet med enhetelige fasader i henhold til den plan som ble brukt for enkelte Paris-hoteller. «’'hôtels particuliers», (delvis private hjem)
Mansart valgte store rustikke pilasterer for å binde sammen to etasjer, disse ble stående på en høy buet base med. Bygningene hadde mansardtak" og høye vinduer. Likevel, fordi byggearbeidene ikke var ferdige da rytterstatuen skulle avdukes ble fasadene dekket med presenninger hvor vidusrekken var påmalt. I 1692 hadde Fredspalasset adgang fra seks gater og det sirkulære plan fungerte som en fleksibel forbindelse og harmoniserte de ulike akser. Romersk Statue of Ludvig XIV i sentrum av Fredspalasset.
I d en opprinnelige statue var Ludvig XIV fremstilt med krone og trampet på Triplealliansen. Den var uutført i gyllen bronse, sto på et høyt kvadratisk fundament med bas-reliefpaneler med inskripsjoner og bronsefigurer, utført av skulptøren Martin Desjardins, som også hadde arbeidet med Slottet i Versailles og hageaneget der. Desjardins' monument
Monumentet reist til ære for général Desaix i 1810. Louis forlot for godt Paris i 1682, og hans ambisjoner om et europeisk keiserrike gikk i grus av de etterfølgende kriger; Freden i Rijswijk i 1697 som ble beskrevet av militærarkitekten Vauban som «En ydmykende katastrofe for kongen» .. På 1700-tallet bemerket Rochelle Ziskin «Kritikere vil bemerke at den arrogante fremstlling av Fredspalasset vil antyde at det vil få alvorlige politiske konsekvenser, og kan føre til en krig. Det grandiøse minnesmerket har begynt å plage Louis XIV» <ref>I et memorandum i 1699 hvor det ble godkjent en passende statue i Paris. Kong Louis sektetær spesifiserte at kongens ønske var en enkel statue, «Ikke et ord, og ingen relieffer som som kunne minne om slaver eller inskripsjoner om store seire». Det ble også revet i 1792 under Den franske revolusjonen.
I 1793 ble plassen omdøpt til «Place des Victoires-Nationaux» (Den nasjonale seieresplass), og en pyramide av tre ble reist der hvor den revne statuen hadde stått. I 1810, underNapoléon Bonapartes regjeringstid ble en naken statue av General Louis Desaix satt opp der hvor pyramiden hadde stått. Likevel, etter Napoléons fall ble statuen tatt ned og det smeltede metall ble brukt til en ny statue av Henry IV reist på Pont Neuf i nærheten
I 1828 godkjente den gjeninnsatte Bourbon-kongen Charles X den nåværende statue skapt av skulptøren François Joseph Bosio. Den fremstiller Louis XIV som en romersk keiser sittende på en vrinskende og steilende hest. Et gjerde av smijern omkranser den tolv meter høye statue. Bosio's Louis XIV
Området rundt Fredspalasset er i dag i et eksklusivt naboområde med moteforretninger. Fashion designer Kenzo og Cacharel har forretninger der. likelees kleskjedene Maje og Zadig et Voltaire. Det tyske «German Forum for Art History» (Deutsches Forum für Kunstgeschichte) ligger på plassen sammen med French Institut national d'histoire de art i det nærliggende Galerie Colbert.
Under plassen er det en metrostasjon for linjene 3, 4, 7, og 14.
Kategori:Etableringer i 1685 Kategori:1. arrondissement i Paris Kategori:2. arrondissement i Paris