Fredspalasset (nederlandsk Vredespaleis) er en bygning i Haag, Nederland, som huser Den internasjonale domstolen, Haagakademiet for internasjonal rett, Den faste voldgiftsdomstolen samt Fredspalassets bibliotek. Det avholdes ofte konferanser om folkerett og andre ting relatert til det internasjonale samfunnet.
]] Det første initiativet til Fredspalasset ble tatt av Andrew Carnegie i 1900, da han etter Haagkonferansen i 1899 ønsket et sted hvor Den faste voldgiftsdomstolen kunne treffes, og å opprette et spesielt bibliotek. Den faste voldgiftsdomstolen kunne ikke kjøpe land selv, etter nederlandsk lov, så Carnegie grunnla Carnegie Foundation for det formål, samt skjenket stiftelsen en formue.
Byggingen kom i gang etter en arkitektkonkurransene Carnegie utlyste. Vinnerbidraget var en nyrenessansebygning av den franske arkitekten Louis M. Cordonnier, og bygningen ble konstruert av den nederlandske arkitekten Van der Steur. Omgivelsene ble designet av Thomas Hayton Mawson. Alle nasjoner skulle bidra med byggematerialer; for Norges vedkommende ble det granitt.
Oppføringen ble påbegynt i 1907, og avsluttet med en åpningsseremoni den 28. august 1913. Fredsilden, som alltid brenner, ble da tent ved palassets inngang.
Den faste voldgiftsdomstolen (PCA), Fredspalassets bibliotek for internasjonal rett, Haagakademiet for internasjonal rett og Carnegie Foundation har benyttet bygningen siden 1913. Mellom 1922 og 1946 benyttet Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie bygningen, hvilket førte til at biblioteket ble flyttet til en annen bygning i samme område. Fra 1946 var det også Den internasjonale domstolens sete gjennom ICJ, etter at FN hadde blitt grunnlagt. I tillegg har også Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia brukt bygningen.
PCA og ICJ jobber hver for seg, men samarbeider i internasjonale saker.
