Ellis Island ligger i New York havn ved munningen av Hudson-elven. Det var en gang hovedporten for strømmen av immigranter til De forente stater på slutten av det 19. og tidlig i det 20. århundre. Reisende på første og andre klasse ble klarert allerede på skipet over til Amerika, og ble sluppet av på Manhatten. Reisende fra 3. klasse ble sendt til Ellis Island.
]]
Den føderale immigrasjonsstasjonen Ellis Island åpnet 1. januar 1892 og ble stengt i november 1954. Da den stengte, hadde mer enn 20 millioner immigranter passert over øya. Av disse ble bare omtrent to prosent nektet adgang til USA og sendt tilbake til sine hjemland, slik som f.eks kroniske syke. Sykdom som førte til blindhet var mest vanlig av disse. Mange av de som slapp igjennom slo seg ned i New York og de nordlige delene av New Jersey. Etter 1924 ble Ellis Island bare brukt for deporterte og flyktninger, idet vanlige immigranter fikk sine immigrasjonspapirer kontrollert andre steder.
Ellis Island (navnet har øya fra dens første eier, Samuel Ellis) eies nå av den føderale regjeringen og administreres av National Park Service, og drives i dag som et museum. Det har en database som omfatter alle immigranter fra 1892 til 1954. Her kan en finne navn på skip, fra hvilken havn og hvor i USA immigranten skulle reise. Øya kan nås med ferge fra Liberty State Park i Jersey City, og fra Manhattans sydspiss.
Mange trodde at Frihetsgudinnen lå på Ellis Island som et symbol for å ønske immigrantene velkommen til Den nye verden, men i virkeligheten står statuen på Liberty Island like ved.
Ellis Island er også kjent for å være stedet der folk endret navn, men det er heller en legende. For skandinaviske immigranter ble det helt nødvendig med en liten amerikanisering for navn som inneholdt bokstavene Æ, Ø og Å.