Det kinesiske nasjonalbibliotek (中国国家图书馆, pinyin: Zhōngguó guójiā túshūguǎn) i Beijing er Asias største bibliotek med en beholdning (pr 2009) på over 22 millioner bind. Det tallet fremkommer ved telling av enkeltbind av tidsskrifter, men hvis man teller annerledes er beholdningen på ca ti millioner. Biblioteket er verdens femte største. Intet annet bibliotek har en større beholdning av kinesisk litteratur.
Hoveddelen av biblioteket ligger i bydistriktet Haidian i Beijing, men de eldre samlingene er i en avdeling i bydistriktet Xicheng, der biblioteket opprinnelig hadde sitt sete.
Forløperen til Det kinesiske nasjonalbibliotek var Hovedstadsbiblioteket, grunnlagt 24. april 1909 av mandsjuregjeringen. Men det ble ikke formelt åpnet før etter Xinhai-revolusjonen - åpningen var den 27. august 1912 (eller den 7. oktober), altså det året da den siste av Qing-dynastiets keisere, Puyi, formelt abdiserte.
Biblioteket hadde ved oppstarten overtatt Det keiserlige Wenyuange biblioteks samlinger fra Qing-tiden; samlinger som i sin tur hadde tatt opp i seg bøker og manustripter fra Det sørlige Song-dynastis bibliotek. Nasjonalbiblioteket har etterhvert fått svært gamle materialer også, som beskrevne skilpaddeskall og oksebein.
I 1916 ble det innført pliktavlevering til biblioteket.
I juli 1928 ble navnet endret til Beijings nasjonalbibliotek. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina (1949) ble biblioteket stadig utvidet, men navnet ble forkortet til Beijings bibliotek. Ført i desember 1998 vedtok Statsrådet navneendringen til Det kinesiske nasjonalbibliotek.
Blant de viktigere skatter som befinner seg i Nasjonalbiblioteket kan nevnes:
