Christiansborg

Christiansborg Slott på Slotsholmen i det sentrale København er hjemsted for Danmarks parlament, Folketinget, for Højesteret og Statsministeriet. Dessuten anvender kongehuset fortsatt flere deler av Christiansborg, som fungerte som kongenes hovedresidens i København frem til 1794.

Slottet har brent ned og blitt gjenoppbygget to ganger, og i dagens Christiansborg inngår fremdeles deler fra de tre oppføringene av slottet. Bygningene rundt Ridebanen (stallene, ridehuset og hoffteateret) er fra det første Christiansborg; det samme gjelder Thorvaldsens Museum, som opprinnelig var en vogngård, men som nå fremstår helt annerledes. Fra det andre Christiansborg er Christiansborg Slotskirke den eneste hele bygningen som er tilbake. Det er allikevel en del detaljer og deler, som har blitt brukt om igjen forskjellige steder.

Før Christiansborg

Før det første Christiansborg ble bygget på Slotsholmen, lå først Absalons Borg, som var oppført omkring år 1170. Den lå der i omtrent 200 år, før den ble nedbrutt, etter at hanseatene i 1368 angrep og besatte byen.

På ruinene av Absalons Borg ble Københavns Slot oppført, og det ble til den kongelige residens, da Kristoffer av Bayern flyttet til København i 1443. I de etterfølgende århundrene ble det utført tallrike ombygninger og utvidelser av dette slottet, og da Frederik IV på 1700-tallet foretok enda en gjennomgripende ombygning, begynte det gamle fundamentet å gi etter.

Ruinene av Absalons Borg og Københavns Slot kan sees i kjelleren under det nåværende slotts midtfløy.

Første Christiansborg

Da Christian VI ble konge i 1730, var det gamle residensslottet trangt og mørkt og han besluttet å oppføre et helt nytt slott fra bunnen av; det skulle bli det første Christiansborg. Slottets arkitekt ble Elias David Häusser som måtte overlate det meste av den indre innredningen til Laurids de Thurah og Nicolai Eigtved.

Arbeidet begynte i 1731 med nedrivningen av Københavns Slot. Mange av de omkringliggende eiendommene ble kjøpt opp og ryddet og det ble utført et omfattende prosjektarbeid for å kunne bygge over den gamle vollgraven og de oppfylte arealene. Grundstenen ble lagt av kongen den 21. april 1733, og så var murerarbeidet i gang.

Slottet var klar for innflytting i 1740, og den 5. oktober ble også stallanlegget meldt klar til å huse kongens hester og vogner. Kongens innflytting fant sted med pomp og prakt og kanonsalutt den 26. november, hvor den kongelige familie flyttet ut fra den midlertidige boligen på Frederiksberg Slot.

Christiansborg fremsto nå som et prektig firefløyet rokokkopalass med ridebane og slottskirke samme sted som den nåværende. Det hadde blitt ekstremt dyrt. Oppføringen kostet over halvparten av et års inntekt for hele riket, eller som verdien av all eiendom på Sjælland.

Innredning

Slottet hadde i alt 6 etasjer: Kjeller, førsteetasjen (eller dameetasjen), mezzanin, kongeetasjen, kronprinsens etasje og den øverste mezzanin; denne etasjeinndelingen var overtatt fra Københavns Slot, men navngivningen var ny. Som navnet forteller hadde kongeparet leiligheter i kongeetasjen med dronningens leilighet i nordfløyen (mot slottskirken). Resten av etasjen var fordelt på kongens private rom, representasjonssaler samt høyesterettssalen. Dameetasjen var innredet med kontorer og øverst oppe bodde personalet.

Brannen

I mer enn 50 år utfoldet det seg et storslått hoffliv på slottet. Men den 26. februar 1794 brøt det ut brann i en skorsten ved arveprinsens gemakker i hovedfløyen. Brannen utviklet seg voldsomt i løpet av de neste timene. En stor menneskemengde arbeidet for å redde slottet og det verdifulle innbo, i tillegg til bydelene rundt, hvor glørne haglet ned.

Slottet med slottskirken brant ned og mange av slottets beboere led store tap. Store deler av kongens innbo og kunstverker gikk tapt.

Andre Christiansborg

Etter brannen i 1794 ble det tatt adskillige initiativ for å få oppført et nytt slott, men situasjonen ble ytterligere forverret året etter av Københavns brann. Endelig i 1803 nedsatte kongen, Christian VII, en kommisjon som skulle planlegge og overvåke oppføringen av dels et nytt slott og dels et nytt kombinert rådhus og domhus for København.

Det andre Christiansborg ble tegnet av C.F. Hansen som hadde sendt inn et prosjektforslag i 1800. En stor del av yttermurene og de indre skilleveggene hadde klart seg i brannen og ble gjenbrukt i det nye slottet. En vesentlig forskjell var at tårnet og fløyen mot ridebanen stort sett ble fjernet. I det tidligere slottet var denne fløyen den største, men i C.F. Hansens forslag ble den åpnet og de to gjenværende sidefløyene ble forbundet med en kolonade. Slottet ble av den grunn en del mindre enn det forrige og det betydde også at hovedinngangen nå ble i fasaden ut mot Slotspladsen.

Den moderne stilen var klassisismen som hadde andre stilmessige idealer enn de foregående tiders rokokko og barokk. Man ville gjerne ha større ubrutte murflater og det ble blant annet oppnådd ved å redusere antallet av vindusfag i fasaden mod Slotpladsen. Sammen med andre arktitektoniske kunstgrep fikk han anvendt det brente murverket på nytt og allikevel skapt en bygning med et helt annet uttrykk.

Innredning

Slottet hadde samme 6 etasjes inndeling som det første Christiansborg. Igjen ble kongeboligen innredet i kongeetasjen som i grove trekk fikk en oppdeling med dronningens private gemakker i nordfløyen mod Slotskirken, kongens private gemakker mot Slotspladsen, samt riddersalen og andre saler i sørfløyen mot Kancellibygningen. Kronprinsens etasje kom i første omgang til å stå tom, ettersom det ikke var noen kronprins. Dameetasjen inneholdt administrasjon, men kom senere også til å huse Rigsdagen og Højesteret. Hovedinngangen var ved porten fra Slotpladsen hvorfra Kongetrappen førte opp til dels kongens egen leilighet og dels representasjonslokalene. Det var også en inngang i nordfløyen i slottsgården hvorfra Dronningetrappen førte opp.

Slotskirken ble også gjenoppført utfra de gamle murene selv om det hadde vært planer om å nøye seg med et mindre kapell.

Anvendelse

Ettersom store deler av byen var brent ned nesten samtidig med det første Christiansborg, kom det til å ta en del tid før slottets gjenoppbygging kunne begynne. Ruinen, de tilstøtende bygningene og plassene omkring den, ble brukt til mangt og meget i den ødelagte byen - i kjelleren ble det for eksempel opprettet midlertidige boliger. Da bygningsarbeidet endelig begynte, kom det til å ta nærmere 25 år, men den 1. november 1828 var slottet i det minste så ferdig at det kunne innvies.

Men kongen utviste ikke den store interessen for slottet. Etter at det brennende slottet måtte evakueres, hadde kongefamilien fått bolig på Amalienborg og der følte de seg vel tilrette. Heller ikke Frederik VI, som formelt ble konge i 1808, eller Christian VIII, som var vokst opp på Amalienborg, hadde lyst til å flytte permanent til Christiansborg. På tross av det, gjorde innredningen allikevel slottet til et kongeslott og det ble da også brukt til representasjon og innkvartering av gjester. Det ble først Frederik VII som riktig tok Christiansborg i bruk etter at han ble konge i 1848; blant annet samlet han hoffets administrasjon på slottet. Selv flyttet kongen ofte rundt og brukte mest Christriansborg som vinterresidens.

Det var på denne tiden at begivenhetene i forbindelse med landets overgang fra enevelde til folkestyre utspilte seg. I mars 1848 samlet det seg et folketog foran Christiansborg, noe som resulterte i, at Danmark fikk sin første demokratiske grunnlov. Da eneveldet opphørte, forsvant også kongens fullstendige rett til å benytte statens eiendom og inntekter, og slottet ble derefter ved lov overdratt til Indenrigsministeriet da det ikke kunne vedligeholdes innenfor rammene av kongens privatbudsjett. Overdragelsen krevde mange overveielser fordi det måtte tas hensyn til praktiske og økonomiske forhold for både kongen og staten. Heretter var slottet altså statens eiendom, men kongen hadde bruksrett og skulle betalte for det indre vedlikehold. Det endte med at Kongen avsto en stor del av slottet til Rigsdagen, som begynte sin virksomhet i januar 1850 i den samme fløy av Christiansborg som den, hvor Folketingssalen i dag ligger.

Brannen

Det andre Christiansborg brant den 3. oktober 1884. Man hadde forsåvidt vært oppmerksom på brannfaren etter lærdommen og erfaringene med det første Christiansborg. Derfor var det nå brannmurer, jerndører, vakter og slukningsmateriell, men bygningen hadde den svakhet at det var en mengde hulrom som ilden kunne bre seg gjennom. Brannen oppsto i nærheten av Rigsdagssalen og igjen var det en kakkelovn som forårsaket den. Ilden spredte seg langs midtfløyen og sørfløyen og etter en tid oppga man å redde slottet og konsentrerte seg i stedet om kirken og ridebanekomplekset, som det lykkes å redde ved en dramatisk innsats. Imidlertid var ilden underveis blitt sinket i utviklingen slik at store deler av slottet rakk å bli nesten tømt for innbo, arkivalier, bøker, sølvtøy, m.m., slik at tapene ikke ble på langt nær så store som ved forrige brann.

Tredje Christiansborg

Tidene var nå svært forandret i forhold til siste gjenoppbygging i 1806. Det var innført demokrati og tallrike partier og interessegrupper hadde synspunkter på hvordan det neste Christiansborg skulle se ut. Det politiske bildet var preget av spenninger mellom Højre og Forenede Venstre og de to gruppene hadde forskjellig syn på sammenblandingen av kongeslott og parlamentsbygning.

Planer om gjenoppbygging

Umiddelbart etter brannen skulle det skaffes alternative hjemsteder til Christiansborgs institusjoner. Man regnet med at det ville bli kortvarig og midlertidig ettersom det straks ble sendt bud etter den danskfødt arkitekten Theophilus Hansen, som ble bedt om å komme med forslag til et nytt slott.

Landstinget avviste imidlertid Hansens forslag, og til tross for at han forsøkte å modifisere det, ble han satt ut av spill da man i 1887 vedtok en lov om en åpen konkurranse. Theophilus Hansen hadde vanskelig for å akseptere avslaget og i de følgende årene sendte han inn det ene forslaget etter det andre og de ble stadig mer urealistiske.

Imidlertid innkom det ingen tilfredsstillende forslag og man prøvde derfor å utlyse en ny konkurranse med mindre stringente krav. Et forslag av Ferdinand Meldahl og Albert Jensen var ganske lovende, men av forskjellige praktiske og politiske årsaker ble anleggsloven ikke vedtatt før systemskiftet i 1901 hvor Venstre dannet regjering.

Nå sto gjenoppbyggingen høyt på dagsordenen og den 6. oktober 1903 vedtok man en lov hvor det het at Christiansborg Slot bliver at genopføre således, at der navnlig tilvejebringes, enten samlet eller adskilt, de fornødne bygninger dels til brug for kongen for repræsentation og lignende øjemed, dels til brug for rigsdagen. Det ble nedsatt en kommisjon og iverksatt enda en konkurranse på tross av stadige diskusjoner om hva Christiansborg egentlig skulle inneholde. Den store anstøtsstenen var sammenblandingen av riksdag og kongeslott som møtte kraftig kritikk både fra politisk hold, idet man ikke ville bo som gjester i kongens slott, og dels fra artikekter som fremførte at de forskjellige funksjoner burde deles i forskjellige bygninger med forskjellige arkitektoniske uttrykk.

Til tross for kritikken ble tre deltagende arkitekter bedt om å komme med mer detaljerte planer. Det endte med at man i april 1906 vedtok et forslag som var tegnet av Thorvald Jørgensen, på tross av mange høylydte protester mot både bygningens utseende og innhold.

Resultatet var at slottet skulle inneholde de samme funksjoner som før brannen: Rigsdagen, Højesteret og de omdiskuterte representasjonslokaler for kongen. Kongens lokaler var først tenkt utelukkende til representative formål, men det endret seg da Christian X etter sin kroning i 1912 meddelte, at han gjerne ville ha bolig på slottet og flytte inn. Da oppføringen var i gang i 1922 endret kongen allikevel mening - antagelig som etterspill til Påskekrisen - og besluttet nå, at han allikevel ville bli boende på Amalienborg. Arbeidet med representasjonslokalene fortsatte allikevel med mindre endringer.

Oppføringen

Man begynte oppføringen av det tredje Christiansborg på høsten 1906, godt over 20 år etter det var brent. Det ble bygget på samme fundament - og til dels med samme yttermurer - som de to foregående slott; det er i det hele tatt beundringsverdig, at disse delene av yttermurene fra 1736 har overlevd to store branner og nå inngår i sitt tredje slott. Den første tiden gikk med til å rive ned de deler av ruinen som ikke skulle brukes igjen og den 15. november 1907 ble grunnstenen lagt. Deretter begynte murerarbeidet, men det betydde ikke, at prosjektet var fastlagt. Dels kom det noen teknisk betingede endringer som f.eks. overdekningen av ruinene fra Københavns Slot, oppføringen av en felles varmesentral eller tilpasninger av trafikkforholdene. Men de mest synlige endringer kom fra Thorvald Jørgensen selv, hvorav særlig tre beslutninger endret vesentlig på bygningens utseende: De karakteristiske buede fremspring mot Slotspladsen ble føyd til, fasadebekledningen ble endret fra puss til granitt, og taket endret fra valmtak til mansardtak. Stilen endte med å bli mer utpreget nybarokk, og bygningens tyngde og soliditet skulle understreke slottets betydning som rikets politiske midtpunkt.

Fra politisk hold kom spesielt den indre innredningen opp i stormfulle diskusjoner, både hva angår romfordeling og utsmykking. Også kongens skiftende holdninger til sin residens ga endringer i projektet. Arkitekten kom også opp i problemer på grunn av arbeidskamper, første gang i oktober 1910, da murerarbeidsmennene gikk til streik, og siden kom det til flere arbeidsnedleggelser blant murerne og elektrikerne.

Arbeidet skred allikevel fremover og da grunnlovsendringen i 1915 øket antallet medlemmer i riksdagen, konsentrerte man seg om å få riksdagsfløyen ferdig til innflytting ved neste valg i 1918. Høyesterett kunne ta sine lokaler i bruk i 1919. Bygningen ble formelt sett overdratt til staten den 16. desember 1927, men var da enda ikke ferdig. Kongen kunne ta sine representasjonslokaler i bruk den 12. januar 1928, og hermed ble slottet offisielt ansett som ferdig.

Det ble allikevel snart foretatt ytterligere endringer, blant annet ved at man i 1934 satte to ekstra kroner på tårnet og i 1937 skiftet man ut det sorte tegltaket med kobber.

Bygningsbeskrivelse

Slottsbygningen er trefløyet og gjennomskåret av to porter: Kongeporten og Dronningeporten, som forbinder den indre slottsgården med henholdsvis Slotspladsen og Prins Jørgens Gård. Kongeporten har ikke så stor funksjon ettersom ingen av slottets hovedavsnitt har inngang herfra; imidlertid har kongeporten inngang til den underjordiske utstillingen av de gamle slottsruinene. Dronningeporten er hovedinngang til de kongelige lokaler i nordfløyen.

Højesteret har sin hovedinngang i Prins Jørgens Gård og her har man gjenbrukt inngangspartiet fra Kongeporten på det tidligere slott, som nå er blitt løftet opp til en plassering ved enden av inngangstrappen. Inngangen til Folketinget er plassert i Rigsdagsgården.

Slottet er forbundet til bygningene rundt med tre lønngangsbygninger: Mot Slotskirken finner man Kirkeløngangen, og i Rigsdagsgården finnes dels Kavalerløngangen (også kaldt Zahlkammerbygningen eller Kancelliløngangen), som danner forbindelse til det gamle Rigsarkiv, og dels Kunstkammerløngangen. Lønngangsbygningene i Rigsdagsgården ble i det tredje Christiansborg innrettet med leiligheter til formennene for de to riksdagskamre.

Tårnet er med sine 106 meter det høyeste i København (knapt en meter høyere enn tårnet på København rådhus). Formen utstrålte opprinnelig en massiv tyngde, men uttrykket ble noe endret i 1934 ettersom man da føyde til en vindfløy og to ekstra kroner. Skjelettet er støpt i jernbetong og er et av de eldste betongbyggeri som finnes i Danmark.

Materialer og utsmykking

Fasadene er kledd med granitt; med unntak av de nederste etasjene på Prins Jørgens gård, hvor man har valgt å bruke sandsten som ble gjenbrukt fra det tidligere slottet. Granitt har den fordelen at det er svært værbestandig og stort sett vedlikeholdsfritt, men samtidig medfører det at de dekorative elementene er ganske grove, ettersom denne stenen ikke egner seg til uthugging av finere detaljer. På første etasje og kjelleretasjen er det brukt sten som på oppfordring ble samlet inn og levert fra over 700 forskjellige sogn i Danmark. Alle de forskjellige stenene gir et fargespill som understrekes av at yttersiden av dem er grovt tilhugget og derfor har en naturlig ru overflate.

Det meste av stenhuggerarbeidet til fasadens ornamentering ble foretatt av billedhuggeren Anders Bundgaard. Over hvert vindu i det meste av førsteetasje (Prins Jørgens Gård unntatt) er det plassert granittmasker av fremtredende menn fra dansk historie (bl.a. Absalon, Tycho Brahe, Grundtvig, Blicher, Tietgen og Dalgas). I flokken finner man også grunnlovsfedrene som alle er plassert rundt Folketingets inngang i Rigsdagsgården. Over inngangen til Folketinget finner man fire atlanter i granitt som bærer balkongen over; dette inngangspartiet blir omtalt på folkemunne som "Smertens Port". Figurrekkens opprinnelige navn var "Det Daglige Slid" og skulle utgjøre en sterk komposisjon som motvekt til det tunge granittslottet. Men de fortvilte stenansiktene skapte så stor forferdelse da de ble avduket, at det ble samlet inn penger for å hugge dem bort. Figurene eksisterer allikevel fremdeles og er på folkemunne blitt døpt "Ørepine", "Hovedpine", "Mavepine" og "Tandpine".

Innvendig innredning

Slottet er i grove trekk delt på midten med de kongelige lokalene i nordfløyen og riksdagens lokaler i sørfløyen. Det er seks etasjer, slik som i de tidligere slottene, men de er annerledes fordelt. Hovedetasjen er 1. salen, Bel étagen, som i begge fløyene inneholder de mest betydelige rom.

I riksdagsfløyen er det en gjennomgående Vandrehal som avsluttes i øst av Folketingssalen og i vest av den tidligere Landstingssal. Langs Vandrehallen er det forskjellige lokaler slik som formannens værelse og Folketingets sekretariat.

Kongefløyen inneholder de kongelige representasjonslokaler. Dessuten er det høyesterett, som ligger i første etasje, samt statsministeriet, som er plassert i de lokalene som opprinnelig var tenkt som monarkens private leilighet over representasjonslokalene. Det er to hovedtrapper i kongefløyen: Dels Kongetrappen, som via Drabantsalen utgjør hovedadgangen til representasjonslokalene, dels Dronningetrappen som er mindre og som fører videre opp til de øvre etasjer.

Folketingssalen

Salen ble innviet 28. mai 1918 da man avholdt det første møte. Medlemmenes stoler er plassert i hesteskoformede rekker med formanns- og talerstolen i midten mot ytterveggen til slottsplassen. På sidene er det losjer i flere etasjer som er fordelt til bl.a. pressen, kongehuset, tidligere medlemmer og offentligheten. Talerstolen er fremstilt av én stor ekestamme som opprinnelig har vært en del av en vindmølle på Møn. Folketingssalen strekker seg gjennom tre etasjer og interiøret preges av veggenes eketrespaneler og de store stukkarbeider på overveggene og i loftet. På veggen bak talerstolen er det dels de store avstemningstavlene og dels et billedteppe fremstilt av kunstneren Berit Hjelholt. På den motsatte veggen henger to landsskapsmalerier som er utført av Olaf Rude.

Medlemmene har faste plasser og man forsøker å fordele dem etter politisk observans slik at "venstre-" og "højreorienterede" sitter til hhv. venstre og høyre (sett fra talerstolen). Utover dette fordeles plassene typisk slik at ordførere og medlemmer med høy ansiennitet sitter forrest og nærmest talerstolen. Fordelingen blir derfor vanskeligere jo flere forskjellige partier som er representeret og likedan om det skal skaffes flere plasser til ministre som ikke er folketingsmedlemmer.

Riddersalen

Riddersalen i kongefløyen er Christiansborgs største rom med en lengde på 40 meter og loftshøyde på 10 meter. Loftet er utført med store stukkaturarbeider og malerier av Kræsten Iversen; marmorgulvet er gjenbrukt fra Det Kongelige Bibliotek som ble ombygget i 1910. Da Riddersalen ble oppført, ble veggene dekorert med gobeliner fra Rosenborg slotts riddersal, men i 2000 ble Dronning Margrethes Gobeliner hengt opp. Disse 17 gobelinene med motiver fra Danmarks historie var Dansk Industris gave til Dronning Margrethe på hennes 50-års fødselsdag i 1990. Gobelinene er vevd etter skisser av kunstneren Bjørn Nørgaard . Bjørn Nørgaards skisser og kartonger i naturlig størrelse ble senere kjøpt av Kunstmuseet Køge Skitsesamling, hvor de inngår som en del av de permanente utstillingene.

Bygninger omkring slottet

Bygningskomplekset omkring selve Christiansborg Slot fremviser de forskjellige arkitektoniske stilarter som har vært fremherskende for de tre forskjellige slottene.

Hoffteateret

Utdypende artikkel: Teatermuseet (København)

Københavns Slot hadde fått innredet et teater, men det var ikke med i det opprinnelige Christiansborg. Christian VII begynte å få oppført forestillinger i spisesalen og det utviklet seg slik at man i 1766 besluttet å innrede et eget slottsteater. Et rom som var oppført som seletøyslager over stallene i den sørlige ridebanefløyen ble bygget om til teatersal. Rommet ble innredet av arkitekt Nicolas-Henri Jardin og innviet i januar 1767. Man vet ikke mye om det opprinnelige utseende, for man har ingen detaljerte beskrivelser. I 1842 ble teateret ombygget. Det kom etter hvert til å fungere som anneksscene til Det Kongelige Teater og i 1881 ble det lukket og det meste av inventaret solgt. Siden 1922 har bygningen huset Teatermuseet.

Slottskirken

Slotskirken har ligget på samme sted siden det første Christiansborg, men det ble ødelagt under brannen i 1794. På tross av en beslutning om å rive kirken, ble den gjenoppbygget. Den opprinnelige kirkebygningen skilte seg ikke ut fra resten av slottet, så det var ikke noe arkitektonisk som fremhevet dens funksjon. Det ble annerledes etter C.F. Hansens gjenreisning, da fikk den store ubrutte veggflater og en tempelinngang med fire søyler.

Den 7. juni 1992 brøt det ut brann i kirken som følge av en nødrakett avfyrt under pinsekarnevalet. Taket brant og det var betydelige skader på interiøret og murene. Kirken ble gjenoppført som den hadde sett ut før brannen og det ble et vanskelig, men allikevel vellykket rekonstruksjonsarbeid . Den ble gjeninnviet av dronning Margrethe den 14. januar, 1997

Opprinnelig var Slotskirken kongehusets egen kirke hvor den kongelige konfesjonarius hadde ansvaret for å avholde gudstjenester og andre kirkelige handlinger for kongefamilien, hoffet og ansatte ved Det Kongelige Teater og andre kongelige institutusjoner. Dette endret seg omkring 1930, hvor kirken etter noen år uten fast prest, ble en - i prinsippet - alminnelig sognekirke. I 1964 ble sognet nedlagt og siden har kirken kun blitt brukt ved spesielle anledninger.

Ridehuset

Ridehuset ligger i den nordlige ridebanefløy, overfor Hofteatret. Innredningen har stort sett ikke blitt endret siden det ble oppført sammen med det første Christiansborg. Det er oppført med kongestol og balkong så tilskuerne har kunnet overvære rideøvelsene og konkurransene som ble avholdt. Kongestolen er bemerkelsesverdig fordi det er av de få bevarte rom med original innredning fra det første slottet.

I dag brukes rommet til forskjellige kulturelle arrangementer.

Stallene

Der har vært et betydelig hestehold på slottet og derfor også et betydelig stallanlegg. Det meste av førsteetasjen i ridebanebygningene, inklusiv rundingene mot Marmorbroen, var stallanlegg med plass til i alt 87 ridehester og 165 kjørehester. Deler av dette stallanlegget står fortsatt uforandret med sitt ekstravagante utstyr av marmorsøyler og marmorkrypper; andre deler er innrettet til vognmuseum med de gamle hestekjøretøyer. Endelig er noen deler omdannet til andre formål som kontorer og garasjer for kongehusets biler. Hestehold er det stadig med et antall hester som benyttes av dronningens adjudantskap. En periode efter 1988 var Københavns Politis Rytteriafdelings hester også oppstallet her.

Marmorbroen og paviljongene

Marmorbroen over Frederiksholms Kanal er tegnet av Nicolai Eigtved og oppført sammen med det første Christiansborg i perioden 1739-1745. Det var opprinnelig slottets hovedinngang og derfor skulle det gjøre inntrykk på slottets besøkende. Der den lander på Slotsholmen er den flankert av to paviljonger smykket med skulpturarbeider som skal gi inngangspartiet en arkitektonisk helhet. Opprinnelig var det en stor gitterport montert mellom paviljongene, men ettersom den var fremstilt av jern rustet den med tiden. Den ble fjernet i 1830-årene.

Broen er bygget av sandsten og har være renovert atskillige ganger. Den seneste gjennomgripende restaureringen foregikk i perioden 1970-1995.

Vogngården

Utdypende artikkel: Thorvaldsens Museum

Vogngården var også en del av det første Christiansborg, men i 1838 overdro kongen det til innredningen av Thorvaldsens Museum. Bygningene hadde overlevd brannen i 1794, men var i dårlig forfatning. Som vogngård hadde den vært oppdelt i to parallelle fløyer som C.F. Hansen lukket med to endefløyer med kjøreporter. Bygningen ble totalt ombygget i forbindelse med omdannelsen til museum

Kilder og henvisninger

  • Hvidt, Kristian; Ellehøj, Svend; Norn, Otto (1975). Christiansborg Slot. Utgitt av Folketingets Præsidium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. ISBN 87-1701955-9. 
  • Lund, Hakon (1987). "Bind 1: Slotsholmen". in Bramsen, Bo. København, før og nu - og aldrig. København: Palle Fogtdal. ISBN 87-7807720-6. 
  • Thorsen, Svend (1961). Danmarks Folketing - om dets hus og historie. København: J.H.Schultz Forlag. 

Eksterne kilder/henvisninger

Commons: – bilder, video eller lyd
Oppført i følgende kategorier:
Skriv en kommentar
Tips og hint
Ea Hansen
14 November 2017
Christiansborg Palace is home to the Danish Parliament and Royal Reception Rooms. Although there is a fee to tour much of Christiansborg itself, entrance to the tower and church are free.
Maya Shanmugam
31 July 2016
Arrive early in the day and purchase a combo ticket to see all the sights at the palace grounds- if you don't finish seeing them all, you can use the pass to see them another day!
Yarn Lam
14 February 2019
Royal Reception Rooms are free entry with Copenhagen Card. Worth a visit, interesting descriptions to read on each room and painting.
Q
8 August 2019
Classy place without any unnecessary bling bling. Don’t miss the guided tours in English (free). Check at the reception.
Anna Ale
28 June 2019
We visited reception rooms and they are amazingly beautiful! The free guided tour was a highlight of our trip.
Natalia Usova
20 September 2015
Бесплатная смотровая площадка в центре Копенгагена. Подъем осуществляется на лифте.
7.9/10
Yulia Mogucheva, Mike Kara og 17,970 flere mennesker har vært her
Kart
Christiansborg Ridebane 25, 1218 Københavns kommune, Danmark Få veibeskrivelse
Tue-Wed 9:00 AM–6:00 PM
Thu 10:00 AM–6:00 PM
Fri-Sat 10:00 AM–7:00 PM
Sun 10:00 AM–6:00 PM

Christiansborg Slot på Foursquare

Christiansborg på Facebook

Hoteller i nærheten

Se alle hoteller Se alt
Radisson Collection Royal Hotel, Copenhagen

utgangs $408

The Square

utgangs $377

The Square

utgangs $0

Ascot Apartments

utgangs $247

Hotel Alexandra

utgangs $244

Hotel Alexandra

utgangs $291

Anbefalte severdigheter i nærheten

Se alt Se alt
Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Slotsholmen

Slotsholmen er en øy i det sentrale København. Pr. 1. januar 2006 h

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Det Kongelige Bibliotek

Det Kongelige Bibliotek er Danmarks nasjonalbibliotek. Det har sitt

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Det danske Nationalmuseet

Det danske Nationalmuseet er Danmarks statlige, kulturhistoriske

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
«Istedløven»

«Istedløven» (kalt Flensburger Löwe på tysk) er en skulptur som fore

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
«Storkespringvannet»

«Storkespringvannet» er en fontene som er plassert i overgangen m

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Børsen (København)

Børsen er en kontorbygning - tidligere varebørs - på Slotsholmen i Kø

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Museum Erotica

Museum Erotica åpnet opprinnelig i 1992 på Vesterbrogade 31 i K

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
«Caritasbrønnen»

«Caritasbrønnen» er Københavns eldste fontene, bygget i 1608 og sat

Lignende turistattraksjoner

Se alt Se alt
Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Neuschwanstein

Neuschwanstein er et slott i kommunen Schwangau i Allgäu i den tyske

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Tower of London

Шаблон:HMajesty's Royal Palace and Fortress of The Tower of Londo

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Château de Vincennes

The Château de Vincennes is a massive 14th and 17th century French

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Alcázar av Segovia

Alcázar av Segovia (bokstavelig Segovia-borgen) er en steinfestning,

Legg til ønskeliste
Jeg har vært her
Besøkte
Rosenborg slott

Rosenborg slott er et slott i Kongens Have, like utenfor sentrum av

Se alle lignende steder