Blachernaipalasset, (gresk: τὸ ἐν Βλαχέρναις Παλάτιον, tyrkisk: Blaherna Sarayı) var et bysantinsk palass som ble bygget rundt år 500. Det ligger nå i ruiner i bydelen Fatih i Istanbul. Selv om det finnes steinrester, må man ty til rent tekstlige kilder for å danne seg et bilde om hvordan palasset fortonet seg.
Palasset lå nordvest i det gamle Konstantinopel, i forstaden Blachernae – derav palassets navn. Palassområdet ble temmelig omfattende, og lå mellom Chora-kirken, Adrianopelporten og Det gylne horn.
Byggingen av palasset begynte på 500-tallet som luksuriøst herberge for gjester som ville besøke klosteret Blachernai rett ved siden av. Anlegget ble utbygd ut og kom i keiserlig bruk. Fra 800-tallet bodde keiseren heller med sin familie i Blachernai enn i det gamle keiserlige palass.
På 900-tallet begynte keiser Konstantin Porphyrogennetos («den i purpur fødte») å bygge et nytt og enda mer praktfullt palass rett inntil. Palasset ble utsmykket med overdådige mosaikker og fresker og fylt med vakre kunstgjenstander.
Etter at korsfarerne erobret Konstantinopel i 1204 ble Bucoleonpalasset foretrukket som offisiell residens for den latinske keiser. Da Mikael III gjenerobret Konstantinopel i 1261 valgte han å etablere seg i Det store palass mer sentralt i byen, men etterfølgeren Andronikos II gjorde Blachernaipalasset til offisiell keiserresidens, som man hadde brukt de siste årene til å sette bedre i stand. Det hadde vist seg at Det store palass var for forfallent.
I 2015 gjenstår bare rester av de to palasser som nesten helt og holdent er blitt bygd over.