Belémtårnet (portugisisk: Torre de Belém (IPA ['toɾ(ɨ) dɨ bɨ'lɐ̃ĩ]) er et manuelinsk-gotisk festningstårn i Lisboa. Tårnet er oppført i begynnelsen av 1500-tallet til minne om Vasco da Gama og byens skytshelgen São Vicente og fungerte både som et ledd i byens forsvar og som et seremonielt monument til hyllest av Portugals innflytelse under den europeiske opdagelsestid. Som festningstårn hadde det primært som oppgave å forsvare området der Tajo-elven munner ut i Atlanterhavet, og er anlagt på en basaltklippe i elven. Opprinnelig befant klippen og tårnet seg midt i strømmen, men på grunn av at elven har endret sitt løp, ligger tårnet nå like ved elvebredden. Det er adgang til tårnet via en smal bro. I 1983 ble tårnet og det nærliggende Hieronymittklostret Mosteiro dos Jerónimos inntatt på UNESCOs verdensarvliste.
I tillegg til det 35 meter høye tårnet består konstruksjonen også av en sydvendt, sekskantet bastion, der fienden kan beskytes med geværild. Bastionens indre er anlagt som en kasematt med 3,5 meter tykke murer og sytten kanoner. På hvert hjørne av bastionen er en bartizan – et lite utvendig vakttårn. Ytterligere seks bartizaner finnes på selve tårnet – fire på toppen og to i samme høyde som bastionen. Under en av bartizanene er en skulptur av hodet til et nesehorn. Skulpturen menes å avbilde et ekte eksemplar som i 1513 blev fraktet til Lisboa fra India og forært kongen, som senere skjenket det utstoppede dyret til paven. Det hadde da ikke vært et nesehorn i Europa siden Romerrikets tid.
Tårnet betraktes som et viktig symbol på Lisboa. Det er utført i stilen manuelinikk – oppkalt etter kong Manuel I av Portugal, som regjerte under tårnets oppførelse. Det er dekorert med motiver og ornamenter som er typiske for perioden: krysshvelv, kristusordenens emblematiske kors og en armillarsfære, som Manuel 1. brukte som sitt vartegn. Videre er tårnet utsmykket med adskillige detaljerte relieffer, skyteskår, balkonger med loggiaer og skulpturer av blant andre erkeengelen Mikael. Dessuten står det på bastionen en statue av Nossa Senhora do Bom Sucesso, som sjøfolk ba til da de forlot Lisboa. Mye av tårnets arkitektur – blant annet bartizanernes kupler er maurisk-inspirert. Under restaureringer foretatt på 1840-tallet ble det tilføyet dekorasjoner med skjold som pryder tårnets brystvern. Selve tårnet har fire etasjer og en taketasje som forbindes via en smal vindeltrapp. I tårnets øverste etasje er det innrettet et kapell.
Belémtårnet ble bygget i årene 1515-1521 som en utvidelse av kong Johan II av Portugals forsvarssystem. Før da ble Tajo-elven forsvart av skipet Grande Nau, som etter Belémtårnets oppførelse ble forflyttet. Belémtårnets arkitekt var Francisco de Arruda, som tidligere hadde stått for oppførelsen av mange festningsverk i de portugisiske besittelsene i Marokko, og derfor er Belémtårnet delvis utført i maurisk stil.
Da kong Sebastian I av Portugal døde i 1578 uten å etterlate seg en arving, oppstod det i Portugal et langt interregnum, der både portugisere som andre kjempet om makten. I 1580 forsøkte spanske soldater å erobre Lisboa med tanke på å ta tronen i besittelse i kong Filipp II av Spanias navn. Belémtårnet ble angrepet og måtte overgi seg til den spanske hertug Fernando Álvarez de Toledo. I de følgende år frem til 1828 ble tårnet brukt som fengsel. Fanger som skulle henrettes ble av og til ført ned i kasematten, som med jevne mellomrom ble oversvømt av tidevannet og fangene druknet.
På 1840-tallet restaurerte kong Ferdinand II av Portugal på anmodning fra den portugisiske dikter Almeida Garrett tårnet og det ble gjort visse tilføyelser til tårnets utsmykning. I 1910 blev Belémtårnet offisielt erklært som et portugisisk nasjonalmonument.
