Böhmerwald er en lav fjellkjede i Sentral-Europa. Den strekker seg fra Sør-Böhmen i Tsjekkia til Østerrike og Bayern i Tyskland. Fjellkjeden danner en naturlig grense mellom Tsjekkia på ene siden og Tyskland og Østerrike på den andre. Av historiske årsaker har den bøhmiske og den tyske siden forskjellige navn. På tsjekkisk blir den bøhmiske siden kalt Šumava og den bayerske siden Zadní Bavorský les, mens den bøhmiske siden på tysk blir kalt Böhmerwald (som betyr «Den bøhmiske skogen»), og Bayerischer Wald (som betyr «Den bayerske skogen») på den bayerske siden. I Tsjekkia blir Šumava også brukt som navn på hele det omliggende område i Böhmen.
Denne artikkelen handler stort sett om den bømiske siden av Šumava; for informasjon om den bayerske siden se Bayerischer Wald.
Böhmerwald er et skogkledd fjellområde med en gjennomsnittshøyde på 800 til 1 400 meter. Den høyeste toppen er Großer Arber (1 456 m) på den bayerske siden. Den høyeste toppen på den bøhimske sida er Plechý (Plöckenstein) (1 378 m). Fjellkjeden er en av de eldste i Europa, og fjellene er erodert til runde former med få steinete parti. Typisk Böhmerwald er et platå rundt 1 000 til 1 200 meter med relativt hardt klima og mange torvmyrer. Jezerní slať («myrsjøen») har den laveste normal- og minimumstemperaturen i Böhmen med en årlig gjennomsnittstemperatur på 2 °C og en maksimal minimumstemperatur på -41,6 °C i 1987.
]] Böhmerwald er vannskillet mellom Svartehavet og Nordsjøen, der vannet renner ut i elvene Moldau, Otava og Úhlava, som alle har sitt utspring i Böhmerwald. Med kraftig nedbør (hovedsakelig som snø), torvmyrene og demningen Lipno, er Šumava-området en viktig vannkilde for Sentral-Europa. I tillegg har man flere vakre innsjøer i dalgrytene i området.
Som grenseområde har Böhmerwald en komplisert historie. På 1900-talet var den en del av Jernteppet, og store område ble tømt for bosetninger. Selv før denne perioden var det bare spredte bosetninger og veger, og i mange hundreår dominerte skogene. Jernteppet førte til at området ble væraede urørt og økosystemet i skogene ble stort sett ikke påvirket av menneskelig aktivitet. På den andre siden så ble fleere habitat som er avhengig av jordbruksaktivetet sakte omgjort til skog.
I Tsjekkia er de mest verdifulle områdene vernet ved hjelp av nasjonalparker og UNESCO-prosjektet Biosfærereservat. Deler av det tyske området er vernet som en del av Bayerischer Wald nasjonalpark. Böhmerwald er et populært feriested og har mange flotte turområder. Her er mer enn 500 km med tur- og sykkelstier. Den økte turismen er derimot i ferd med å ødelegge de fredlige områdene i Šumava-området. Šumava nasjonalpark har også flere problemer knyttet til barkebiller, og det er hissige debatter om hvordan man skal løse disse problemene.
Opphavet til navnet Böhmerwald går tilbake til 500-tallet f.Kr. Boiar-folket spredte seg ut over Europa mellom 400 f.Kr. og 900 e.Kr. Boiar er det romerske navnet på tre keltiske stammer som holdt til i Gaul (det moderne Frankrike), Cisalpine Gaul (Nord-Italia), og Böhmen, Mähren og vestlige deler av Slovakia. Böhmen har blent annet fått navnet sitt fra Boiarene.
Romerne kalte området Boiohaemum, som er latinsk «Boiarene sitt hjem». I det 1. århundret var skogen bosatt av Gallo-romere i tillegg til germanske stammer i de nordlige områdene. Forfedrene til det tsjekkiske folket kom til området rundt 500-tallet, mens området fra 1200-tallet til 1945-1946 var busett av bøhmiske tyskere, mange av de tømmermenn. Fjellene ble bare kalt Skogen i middelalderen. Det nåværende tsjekkiske navnet Šumava kommer fra sent på 1400-tallet fra Antonio Bonfini sitt verk Rerum unganicarum decades. Opphavet til navnet er derimot uklart.