Askja er en stratovulkan som ligger i en øde del av Islands sentrale høyland. Navnet henviser til en sammensetning av nøstede kalderaer som finnes i de omliggende Dyngjufjöll-fjellene, som på det høyeste er 1 510 m.
Regionen er bare tilgjengelig noen få måneder hvert år. Med sin beliggenhet på le-siden av den nordøstlige delen av Vatnajökull-isdekket, faller det bare 450 mm med nedbør årlig. Området ble brukt til øvelse for Apolloprogrammet, for å forberede astronautene for mulige månetilstander.
Askja var stort sett ukjent fram til det voldsomme utbruddet som begynte 29. mars 1875. Askenedfallet var spesielt stort i de østre fjordene på Island, og mengden var stor nok til å drepe deler av vegetasjonen og husdyr. Utbruddet utløste en betydelig utflytningsbølge fra Island. Det siste utbruddet fra Askja var i 1961.
Den ytre av Askjes kalderaer som kommer av et forhistorisk utbrudd, er rundt 45 km², og det finnes spor etter andre senere kaldera-dannende hendelser innenfor denne. Bunnen på hovedkrateret ligger på rundt 1 100 m.
Öskjuvatn er en stor innsjø som dekker mye av den mindre kalderaen som ble dannet av utbruddet i 1875. Innsjøens overflate ligger rundt 50 m lavere enn bunnivået på hovedkalderaen. Arealet er på rundt 12 km². Da innsjøen opprinnelig ble skap var den varm, men i dag er den frosset mesteparten av året. Innsjøen er den dypeste på Island med sine 220 m.
Víti er et mindre krater på den nordøstlige bredden av Öskjuvatn, og er rundt 100 m i diameter. Krateret inneholder en geotermisk innsjø med mineralrikt, svovelholdig, uklart blått vann, som holder en behagelig temperatur for svømming. Víti ble dannet under det eksplosive utbruddet i 1875. Navnet er en forkortelse av det islandske navnet på helvete; Helvíti.
I 1907 besøkte de tyske forskerne Walter von Knebel og Max Rudloff Askja for å undersøke kalderaen. De forsvant uten spor mens de var ute på Öskjuvatn i en liten båt. Von Knebel sin forlovede, Ina von Grumbkow, ledet en leteekspedisjon, men det ble aldri funnet noen spor som kunne fortalt om hva som skjedde med de to.
I Dyngjufjöll-fjellene som omkranser Askjakalderaen finner men Drekagil (på norsk «Dragekløften»). Ikke langt fra Askja ligger det også to andre vulkanske systemer: Herðubreið og Kverkfjöll.
Askja er et populært turistmål. Det ligger to fjellhytter og en leirplass på Dreki, ved Drekagil, som ligger rundt 100 km fra Hringvegur og kan nås via en vei uten fast veidekke. En grusvei går 8 km opp fra Dreki til kalderaen. Fra parkeringsplassen er det ca. 2,5 kilometers gange for å nå Öskjuvatn og Víti. Veiene er vanligvis bare åpne i 2 eller 3 måneder midt på sommeren.
![Enter Viti at own risk [Restoring Iceland #3]](https://img1.advisor.travel/f550x450px-Askja_15.jpg)
